Krohg, Per

(1889-1965)

Krohg, Per

Per Lasson Krohg var sønn av kunstnerne Oda Lasson Krohg (1860-1935) og Christian Krohg (1852-1925). Han ble født i Åsgårdstrand 18. juni 1889. Han viste tegnebegavelse fra tidlig alder og ble oppmuntret av sine foreldre. Sin første utdannelse som billedkunstner fikk han hos sin far i Académie Colarossi fra 1900. I 1910 til 1911 gikk han hos Henri Matisse, som en av de norske Matisse-elevene. Per Krohg vokste opp i Paris og snakket språket som en innfødt. Som det står i Nkl:

"Med sin franske bakgrunn kunne han langt lettere enn de øvrige norske malere som strømmet til de parisiske kunstskoler, forstå hva tidens kunstdebatt dreide seg om og få en bedre kontakt med alle sider av det kosmopolitiske liv som preget byen både før og etter 1. verdenskrig. Han var den eneste norske kunstner som vant en betydelig posisjon innen Paris-skolens maleri, utstilte ofte sammen med skolens fremste kunstnere og hadde i mange år kontrakter med ledende gallerier."

Paris-skolen regnes i denne sammenhengen først og fremst som mangefasettert. Paris tiltrakk seg kunstnere fra hele Europa. Når man slår opp begrepet "Paris-skolen" får man på Wikipedia opp at det var: "Opprinnelig ikke-franske malere, særlig figurative og ekspresjonistiske, som slo seg ned i Paris like før og etter første verdenskrig (f.eks. Soutine, og Krémègne)." Chaim Soutine var en ekspresjonistisk kunstner opprinnelig fra Litauen og Pinchus Krémègne var en ekspresjonistisk kunstner opprinnelig fra Hviterussland.

Per Krohg hadde det som fisken i vannet i Paris, inspirert av alle de spennende nye retningene som kom til å dominere kunstscenen på denne tiden. Gjennom Matisse-skolen kom han til å bli påvirket av fauvismen med bruken av unaturalistiske farger på forenklede motiver. Nkl: Virkningen av Matisses undervisning viser seg først og fremst i en klarere og renere farge med bevisst bruk av kontraster, et grunnere billedrom og i det hele en mer dekorativ flateholdning. En tendens til ornamental linjeføring gjør seg også gjeldende. Og av kubismen kom han til å bli påvirket av bruken av grunnleggende former, hvor linjeføringen igjen var vesentlig og hvor arbeidet på lerrets-flaten uten bruk av perspektiv, dominerte. Det var snakk om å finne frem til kjernen i motivene og gi dem en klar skjematisk, dekorativ og monumental oppbygging. Nkl: Krohgs interesse for kubismen viser seg i en viss geometrisering av formen og bruk av brutte plan og fasetter. I andre bilder viser kubist-interessen seg i en mer dempet jordfargekoloritt, der forholdet mellom belysning og skygge spiller hovedrollen.

Han malte modellen Lucy Vidil, som han senere giftet seg med. De opptrådte i Norge med nye danser fra Paris, og Per Krohg ble inbegrepet på det moderne storbymennesket. Lucy og Per fikk sønnen Guy (1917-2002), som også ble kunstner.

I overensstemmelse med den alminnelige tendens i Paris-skolens maleri avtok den hektiske eksperimenteringen omkring 1920. Med dekorasjonene i Sjømannsskolen i Kristiania arbeidet Krohg seg frem til en større realisme og en mer enhetlig stil uten å miste sin humor og oppfinnsomhet. De ble utført i årene 1921 til 1924.
I memoarene fremhever han at møtet med Ragnhild Andersen, som han giftet seg med i 1934, betø innledningen til et nytt liv etter de siste Paris-årenes uro og usikkerhet. I maleriet sluttet han seg nærmere til hovedstrømningen i den norske kunsten, til de idealer han så og beundret hos Axel Revold, Alf Rolfsen og Henrik Sørensen.
I de senere årene ble hans oppmerksomheten festet ved det nære. I en stor komposisjon fra samme år, Fred (1940, Nasjonalgalleriet), samler han hele familien på engen mellom markblomstene. Motivet plasserte han senere sentralt i den store dekorasjonen i Sikkerhetsrådets sal i FN-bygningen, New York (1952). Slik han i Blindern-dekorasjonens midtfelt, i et universelt perspektiv, hadde sammenlignet kjernefamilien med atomkjernen, lot han i FN-bygningen den harmoniske familie stå som bilde på forhåpningen om fred mellom alle mennesker. I 1930-årene fikk Krohg flere store dekorative oppgaver i Oslo, bl.a. i Kunstnernes Hus, Universitetsbiblioteket og universitets-anlegget på Blindern. Det hele ble kronet av et hovedverk i Oslo rådhus' østre galleri, utført i årene 1940–49 med et års avbrudd 1942–43, da han først satt fengslet som gissel på Grini og deretter ble sendt på veiarbeid i Kvænangen i Troms. Den retning hans kunst tok i 1930-årene, fulgte Krohg opp med en omfattende produksjon helt frem til sin død.

Han bodde da i Norge og hadde et harmonisk familieliv. Med Ragnhild fikk han flere barn.

Per Krohg var alltid en god tegner, og blant de norske kunstnerne var han en fornyer innen plakatkunsten. Med sin allsidige begavelse og fantasirikdom ble Krohg, helt fra de tidligste arbeider for Chat Noirs cabaret, en betydelig inspirator for norsk scenografi med impulser, og etter hvert erfaringer, fra moderne fransk teater.
Per Krohg døde 3. mars 1965 i Oslo.

Høyeste tilslag på Krohg, Per

Kunstner TittelSolgtVurderingTilslag
Krohg, Per Japanerinnen 19121. juni 2015NOK 200 000–300 000NOK 230 000
Krohg, Per Kvinne og skip 19187. juni 2001NOK 100 000NOK 115 000
Krohg, Per Kystlandskap 191421. november 2016NOK 50 000–70 000NOK 110 000
Krohg, Per Skiløper 193130. mai 2011NOK 30 000–40 000NOK 100 000
Krohg, Per Melkekjøreren23. november 2015NOK 80 000–100 000NOK 80 000
Krohg, Per Teltoppsettere 192627. november 2007NOK 30 000–40 000NOK 74 000
Krohg, Per Fra Hvaler 19557. juni 2001NOK 60 000–80 000NOK 72 000
Krohg, Per Thérèse 192526. mai 2008NOK 80 000–100 000NOK 72 000
Krohg, Per Clair obscur 191223. november 2015NOK 80 000–100 000NOK 60 000
Krohg, Per Fra Hvaler 195530. mai 2006NOK 60 000–80 000NOK 56 000

Arbeider av Krohg, Per