Munch, Edvard (1863-1944)

Vampyr II

Litografi trykket i svart og fargetresnitt trykket i blått, grønt, gult og rødgult på tynt japanpapir ,
Arket: 435-445x645-660 mm Motivet: 385x554 mm
Signert med blyant nede t.h.: Edv Munch
1895/1902
Woll 41.

LITTERATUR: Arne Eggum: Edvard Munch. Malerier ? skisser og studier, Oslo 1983, 3. utg. 1995.
Magne Bruteig: ?
-Over var stjærnene med sin himmel?, Smertens blomst Edvard Munch, utstillingskatalog Museet for religiøs kunst, Lemvig og Listsavn Føroya, Færøernes Kunstmuseum, Nordisk Kulturfond 2005.
Gerd Woll: Edvard Munch Samlede malerier, Oslo 2008.
Per Faxneld: ?
Blod, spermier og stjerneenergi-sugere: Edvard Munchs ?Vampyr??, eMunch.no ? Tekst og bilde, utstillingskatalog Munch-museet, Oslo 2011, (oversatt fra engelsk).
Gerd Woll: Edvard Munch Samlede grafiske verk, Oslo 2012, kat.nr. 41.

Da Edvard Munch for første gang i 1893 stilte ut dette motivet i Berlin, kalte han det Kjærlighet og smerte (Woll 334). Stanislaw Przybyszewski så bildet den gangen, og han kalte det for første gang noe annet: «Vampyr». Som Eggum skriver:
Senere er motivet vanligvis kalt «Vampyr», noe som skyldes Munchs venn, den polske forfatteren Stanislaw Przybyszewski. S. 112.

I sin bok om Munchs kunst fra 1894, som Przybyszewski redigerte og hvor han også skrev ett av fire innlegg, se kat.nr. 33, gis altså motivet Liebe und Schmerz for første gang skriftlig tittelen Vampyr. Munch lot seg antagelig rive med av dette og da bildet igjen ble stilt ut i 1895, (den samme versjonen som ble stilt ut i 1893, eller en annen veldig lik versjon (Woll 334 eller 335)), kalte han selv bildet Vampyr. Senere, i andre versjoner, synes Edvard Munch å la kvinnen fremstå som mer «vampyr-aktig» enn i versjonen fra 1893, som Przybyszewski omtaler. Munch lar kvinnen få lengre og kraftigere rødt hår, som synes å omslutte mannen som fangarmer, som er med på å suge kraften og energien ut av mannen, eller i hvert fall som kan tolkes slik, hvis man vil. En annen tolkning kunne være at det voluminøse håret også omslutter henne, og at de er i det begge to, at de begge tapper hverandre for krefter, eller at de faktisk trøster hverandre?

Tidene forandret seg, og vampyrer ble passé, og i begynnelsen av 1930-årene uttalte Munch:

?(Tittelen) «Vampyr» er egentlig det der gjør bildet litterært, det er i virkeligheten blot en kvinde der kysser en mann på nakken?. Faxneld, s. 188.

Under tittelen ?Kvinnen? skriver Magne Bruteig blant annet:
Blant de utallige kvinnene i Munchs kunst finner vi både den uskyldsrene ungpiken og den erotisk aggressive femme fatale, kvinnen som svane og kvinnen som havfrue, som vampyr og som madonna, som fristerinne og offer. Blant annet.
Dette er også et tidstypisk trekk. Kvinnesynet og kvinnenes sosiale stilling var i sterk forandring på denne tiden. De hadde fremdeles minimale yrkesmuligheter, men kampen for stemmerett og større likestilling var begynt. Norsk Kvindesaksforening ble stiftet i 1885, i 1889 streiket fyrstikkarbeiderskene mot lav lønn og farlige arbeidsforhold. På kulturens område gjorde en rekke kvinner seg gjeldende, både som forfattere og billedkunstnere.
Og kvinners seksualitet var et hett stridstema, da som nå: Så sent som i 1887 slo Dr. Oscar Nissen fast på et møte i Studentersamfundet at ut fra hans erfaring som kvinnelege hadde bare 10% av kvinnene kjønnsdrift. Disse 10 prosentene befant seg selvsagt ikke i borgerskapet, men i de lavere samfunnslag generelt, og spesielt blant de prostituerte. Prostitusjonen i Kristiania var svært utbredt; over halvparten av den voksne mannlige befolkningen hadde i løpet av 1880-årene kontakt med prostituerte. Jæger agiterte, ?, for en friere seksualoppdragelse og praktisering av fri kjærlighet. Da ville prostitusjonen bli overflødig. ?Plutselig? var kvinnen blitt interessant som seksualpartner, som erotisk vesen. Ikke bare fikk hun ?lov? til å ha seksualdrift, hun var kanskje enda mer erotisk enn mannen, fordi hun stod i en mer umiddelbar kontakt med naturen, følelseslivet, driftene. Dette synet var ikke noe isolert fenomen i kretsen rundt Jæger; det spredde seg rundt om i hele Europa, i toneangivende, kulturradikale kretser.
Men ideal og virkelighet er ofte to vidt forskjellige ting. Og etter hvert som den vakre, frie kjærligheten viste seg ikke å være så lett å praktisere, falmet også det ideale kvinnebildet. Kvinnen ble pervers, uberegnelig, aggressiv og dyrisk. Og i spennet mellom disse ytterlighetene formes nittitallskunstnerens kvinnebilder.
Og dette synet på erotikk, seksualitet, gjennomsyrer mange av ?
men ikke alle ? Munchs kvinnefremstillinger på denne tiden. Seksualiteten var farlig, kvinnen var uberegnelig, styrt av sine dyriske drifter. Kvinnen i ?Døden og kvinnen? ? og ?Dødskyss? ? likner nok kvinnen i ?Madonna?, men her er hun ikke livgiver, men en som bringer død. Det samme gjør hun i ?Vampyr? ? . Eller gjør hun det? Bildets opprinnelige tittel var ?Kjærlighet og smerte?, noe som unektelig styrer vår opplevelse i helt andre baner. Er det ikke heller trøst han søker? Og er det ikke trøst hun gir? S. 53-55.

«Vampyr» er ett av motivene eller temaene Munch tok opp til fornyet behandling mange år senere etter de første versjonene. Han har tegnet og malt motivet i 1893 (Woll 331, 334, 335), malt det i 1894 (Woll 349), laget litografi i 1895 (Woll 377 og Woll 40), laget kombinasjonstrykk som dette i 1902 (Woll 41) og malt det, samt laget nye fargeplater til noen tidligere ensfargede trykk i 1916-18 (Woll 1172, 1173, 1174, 1175, 1176 og Woll 41).

Tidligere auksjoner

Auksjon Dato Tilslag
Munch-Auksjonen 2013 Torsdag 12. des 2013 4 000 000

Høyeste noteringer for Munch, Edvard

Tittel Dato Tilslag
Vampyr II Tirsdag 27. nov 2007 11 800 000
Madonna Onsdag 05. jun 2013 8 200 000
På broen Tirsdag 27. nov 2007 7 500 000
Madonna Tirsdag 27. nov 2007 7 000 000
Sjalusi I Tirsdag 27. nov 2007 5 300 000
Se alle noteringer