LITTERATUR: Magne Bruteig: Munch – Tegneren, Oslo 2004.
Munch var symbolist, i den forstand at han søkte å uttrykke en skjult virkelighet gjennom det synlige. Det konkrete blir budbringere, metaforer, symboler. Edward Lucie-Smith er en av mange kunsthistorikere som regner Munch som en av symbolismens viktigste kunstnere:
«For å forstå hvordan symbolismen peker hen mot modernismen, må vi gå til Munchs arbeider fra 1890-tallet. Fremfor alt i dette tiåret kan han med full rett betegnes som sin tids mest banebrytende kunstner. Lenge før den kom til uttrykk andre steder, personifiserte han tesen om at den moderne kunstner setter seg selv på spill i sin kunst – at idet han gir liv til sitt skaperverk, våger han nødvendigvis sitt eget.» S. 87.