Maleriet er malt samme år som Jakob Weidemann malte sin store komposisjon til foredragssalen på Maihaugen. På denne tiden lar han bildene bade i lys fra kraftige farger satt på lerretet med djerve penselstrøk. Han er inspirert av vårunderet med alt som gror opp av den mørke muld, og særlig de tilsynelatende skjøre, men allikevel så seige og robuste vårblomstene.

Weidemann ble inspirert av fargene og lyset i Lillhammer-traktene, og i 1968 bosatte han seg her på permanent basis.