Auksjon mandag 21. november 2016 kl 18:00
Heramb, Thore(1916-2014)
Notre Dame, Paris 1952

Olje på lerret
68x52
Signert og datert nede t.v.: Th. Heramb 52.

Påtegnet med tittel på baksiden, på lapp på blindrammen: "Notre Dam, Paris, 1951. Private collection, Oslo".

Utstilt:

Kunstnernes Hus, Oslo 1965, kat.nr. 16. Kistefos-museet 2008, kat.nr. 7.

Vurdering
NOK 100 000–150 000

Auksjonert mandag 21. november 2016 kl 18:00

Tilslag NOK 240 000

LITTERATUR: Per Hovdenakk: «Thore Heramb», Thore Heramb Fargekomponisten, utstillingskatalog Kistefos-museet 2008, kat.nr. 7, avbildet s. 33.

Thore Heramb var elev av Jean Heiberg på Kunstakademiet noen måneder i 1939 og 1940:

Men om studietiden hos Jean Heiberg ble kort, ble den likevel retningsgivende for Thore Herambs videre kunstnerskap. Matisse-eleven Heiberg styrket Herambs interesse for fransk kunst, og respekten for komposisjon og billedbygging. Der Axel Revold hadde fremhevet fargen, la Heiberg vekt på komposisjonen. Her bidro også akademiets danske gjesteprofessor, Georg Jacobsen, med sine strenge akademiske komposisjonsprinsipper, som også Thore Heramb lærte av.

Fra Matisse beveget Thore Heramb seg i retning kubismen; særlig slik Picasso utformet den. Denne interessen delte han med de fleste av sine unge samtidige kunstnerkolleger. For de fleste ble kubismen en åpning til friere og mer personlige uttrykk enn det Matisse-elevenes innflytelse ga mulighet for. Andre impulser utenfra, som surrealisme og Bauhaus fikk langt mindre betydning. Edvard Munch var en lite synlig og mer indirekte innflytelse. Han var for stor og utilnærmelig.

Thore Herambs arbeid med kubismen førte til en økende grad av abstraksjon og konsentrasjon om byggingen av billedrommet. Han reduserte bruken av farger og benyttet seg av svarte og grå konturer. Herambs forankring i kubismen var synlig og dominerende i bildene frem til slutten av 1940-årene, da fargen igjen ble det viktigste. …

Krigsårene var vanskelige, og det var først i 1949 han kom seg til Paris. Møtet med Picassos seneste arbeider og Paris-skolens malere av hans egen generasjon, men også opplevelsen av storbyen, dens arkitektur og gatenes liv og atmosfære, innledet en ny fase i hans maleri.

Bildene fra 1950-årene karakteriseres av avdempede farger og ofte kompliserte komposisjoner i flaten. 1950-årene var Paris-skolens glansperiode, med kunstnere som Jean Bazaine, Maurice Estève og Alfred Manessier som de toneangivende. De ble kjente også i Norge, der de etter hvert ble innlemmet i Nasjonalgalleriet og i flere private samlinger.

Thore Heramb følte et slektskap med Paris-skolen. I ettertid er det kanskje lettest å se spor etter Bazaine. S. 14-16.

Dette maleriet er et typisk eksempel på Thore Herambs maleri i hans Paris-tid. Han var i Paris i 1949 og i 1951 til 1952, på sin siste reise til Frankrike var han også i Provence.