LITTERATUR: Kari J. Brandtzæg: Kenneth Blom, Oslo 2006.

Internasjonalt var den tyske kunstneren Gerhard Richter sentral for utforskningen av forholdet mellom fotografi og maleri. ... Også Kenneth Blom var fascinert av de nye medienes muligheter, men som Richter holdt han fast ved maleriet som uttrykksform. I ettertankens klare lys kommenterer Blom sine valg med å peke på betydningen av det fysiske arbeidet og nærkontakten mellom kunstner og verk, noe som først og fremst oppstår i maleriet: "Jeg kunne nok funnet interessefelt innen film eller video, men det er noe direkte ved maleriet som er tiltrekkende. Nærkontakten og det at ting skjer veldig fort". S. 10.

Brandtzæg skriver om "Hai" som motiv hos Kenneth Blom at det er en allegori for brutalitet og grusomhet. S. 33.

To motiver med hai er avbildet i hennes bok, som synes å ha noe av det samme ved seg som dette maleriet. Haiene er fremstilt "lekre" og "delikate", i nydelige farger, farlige rovdyr er ikke det første man tenker på når man ser disse bildene, allikevel er det noe foruroligende ved dem, kanskje også farget av vårt fordomsfulle bilde av hai som et av de farligste rovdyrene som finnes. I dette maleriet synes den isgrønne og stålblå haikroppen å formidle en ubendig kraft der den glir mot oss betraktere, og haikjeften skjuler raden av tenner som på et øyeblikk kan forvandle liv til død, alt pakket inn i et vakkert ytre i et herlig blålilla hav.