LITTERATUR: Øystein Loge: Gartneren under regnbuen. Nikolai Astrup, Oslo 1986, kat.nr. K 13 med tittel: "Aktstudie av gammel mann", avbildet s. 62.
Bibelen.no.

Historien om Job finner vi i Jobs bok i Det gamle testamentet. Det er en fortelling om viktige og evig aktuelle temaer i menneskelivet. Den handler om skyld, lidelse, fellesskap og om forskjellen mellom Gud og mennesker. Jobs bok er en sammenhengende fortelling, en slags novelle. Den handler om Job og hans liv og ulykke. Men den er rammet inn av en fortelling om Gud og Satan som møtes i himmelen. Man regner med at den er nedskrevet i 5.-4. århundre før Kristus.
I begynnelsen av historien var Job en lykkelig mann. Han var rik og hadde mange sønner og døtre. De levde sammen i lykke og harmoni. Job var from. Han holdt seg alltid nær til Gud. Han var så from at Gud sa at det ikke fantes noen som ham på hele jorden. Men en dag samlet Gud sine sønner, og sammen med dem var også Satan. Han trådte fram for Gud og ville starte en diskusjon med ham. Han ville vite om det bare var fordi Job hadde det så godt og enkelt i livet at han var så god og from. Gud var ikke enig, men ga likevel Satan lov til å ta alt fra Job for å sette ham på prøve. De ville se om han likevel ville være like from og gudfryktig selv om han mistet alt og livet hans ble strevsomt.
Men selv om Job mistet alt, til og med barna sine, holdt han seg likevel nær til Gud. Han kunne til og med si: «Herren gav, Herren tok, Herrens navn være lovet!» Deretter fikk Satan lov til å ta helsen fra Job. Han ble rammet av fryktelige byller over hele kroppen, fra hode til fot. Da satt Job ensom og forlatt på en søppelplass utenfor byen mens han skrapte byllene sine med et glasskår. Der satt altså Job uten å forstå hvorfor det hadde gått som det gjorde.
Han fikk besøk av tre venner som ville trøste ham. Men de blir fort lei av klagingen hans. De ba ham om å bekjenne sin synd for Gud slik at Gud kunne gjøre ham frisk igjen. Vennene mente altså at Jobs ulykke var hans egen skyld og den var en straff fra Gud. Men Job ville ikke innrømme noen ting. Han var sikker på at det ikke var hans egen skyld at han led slik. Men hvem var det da som hadde skylden?
Job ropte uavlatelig på Gud for å få et svar. Han mer enn antydet at det måtte være Gud som behandlet ham urettferdig når han lot Job lide så vondt på tross av at han var, og hadde vært, en god mann. Job sa at Gud hadde gjort ham til en skyteskive. Jobs kone ba ham om å forbanne Gud, slik at han kunne dø og få slippe vekk fra sine lidelser. Men så langt ville ikke Job gå. Han ville bare forbanne den dagen han ble født. Han ville bare forbanne sitt eget liv. Job ønsket å møte Gud, og det ønsket gikk i oppfyllelse. Men han var usikker. Ville han i det hele tatt få komme til orde overfor Gud? Job fikk likevel sagt noe, men det var for det meste Gud som talte til ham. Gud understreket at Job aldri ville kunne forstå den store sammenhengen i verden. Det er bare Gud som har vært med fra begynnelsen og kjenner alle hemmelighetene i universet. Derfor kan ikke Job vurdere om Gud handler rettferdig eller urettferdig. Job kan bare klage. Det gjør han, og det kan han gjøre. Men han kan ikke felle sin menneskelige dom over Gud og Guds gjerninger. Da Job forsto det, fikk han igjen alt, både eiendom, helse og familie.
Gud er uendelig mye større enn vi kan fatte. Det er noe vi vil forstå ved å lese Jobs bok. I kristendommen og jødedommen er Gud skaperen og mennesket er det skapte. Menneskets evne til å gjennomskue hvordan verden henger sammen og hvordan den bør henge sammen er altså veldig begrenset. Det er bare Gud som kan se den store sammenhengen. Skaperen gir de vilkårene som den skapte skapning må leve livet etter. Som skapt må man ta det som kommer, og ta det som det kommer.

Jobs bok er spennende, ja til og med ganske uhyggelig, lesning. Det er fordi den handler så konsentrert om lidelse og hva lidelse gjør med menneskers forhold til seg selv, til andre og til Gud. Jobs venner reagerte i virkeligheten typisk menneskelig: De hadde ikke lenger plass til Job i sitt fellesskap. Vennene hadde det ikke godt da de ble konfrontert med Jobs smerte. Derfor fant de på alle mulige forklaringer som kunne rettferdiggjøre Jobs sykdom. Slik ble verden lettere å håndtere. Når man kan peke på hvem som har skylden, kan man straks også si noe om hvem som kan gjøre noe med situasjonen. Og man tror at man kan sikre seg at det aldri vil hende med en selv.
Man kan altså også lese Jobs bok som en fortelling som sier noe om hvordan fellesskap enkelte ganger blir trangt og ekskluderende i stedet for å være til støtte og trøst.
Poenget i Jobs bok er at Jobs lidelse ikke kom av at han hadde gjort noe galt. Lidelsen var altså ikke noen straff. Av og til opplever man smerte, lidelse og tap uten at det er noen som har skylden, hverken en selv eller andre. Mennesker kan ikke gjennomskue alt det som hender med dem selv eller andre. Det er ikke alltid at tingene «går opp» eller henger sammen, slik at man kan si at det går ondt med «den onde» og godt med «den gode».
Samtidig er Jobs bok et fascinerende portrett av en mann som ikke ga opp overfor Gud. Han fortsatte å rope til ham for å få svar. Og Gud svarte ham. Selv om det var et annet svar enn det som Job ventet seg eller kanskje håpet på, så fikk han svar. Det i seg selv ga lindring og gjorde lidelsen lettere å bære. Det er altså flere grunner til at Job og hans bok i flere tusen år har vært en viktig del av vår kultur og religion.Bibelen.no.