LITTERATUR: Frode Haverkamp: "Gude, Hans Fredrik", Norsk kunstnerleksikon, bind 1, Oslo 1982, s. 810-815.
Frode E. Haverkamp: Hans Gude 1825-1903, mag. grads avh. Universitetet i Oslo 1982, III bind, oeuvre-kat. nr. 762.
Frode Haverkamp: Hans Gude, Oslo 1992.

Dette maleriet var trolig med på den store utstillingen over Gudes arbeider i 1895.

Som Haverkamp skriver i innledningen i sin bok fra 1992 over utvalgte malerier av kunstneren:

Som nestor bosatt i utlandet, var Gude hevet over 1880-årenes hjemlige kunstdebatt. I 1880 var han blitt professor ved Det prøyssiske kunstakademi i Berlin, som leder for et mesteratelier i landskapsmaleri. I kraft av sitt embede var han senatsmedlem ved Det kgl. kunstakademi, den mest ærefulle stilling en kunstner kunne inneha i samtiden. Og Gude ble feiret ute og hjemme med medaljer og ordenstildeling, bl.a. med St. Olavs Ordens Storkors samtidig med Henrik Ibsen i 1894, og med en omfattende retrospektiv utstilling i Christiania Kunstforening i 1895. 1992, s. 8.

I samme bok har Haverkamp en kort biografi over kunstneren i siste del av boken, og under 1882 står det: Sommeropphold på Rügen. S. 59. I Norsk kunstnerleksikon skriver Haverkamp bl.a.: I Berlinertiden ble Rügen og Den pommerske bukt yndete studiesteder; ... . S. 810.

Hans Fredrik Gude var landskapsmaler og figurer inntar som oftest en tilbaketrukket rolle i hans tidlige bilder, hvis de overhodet forekommer. Haverkamp nevner også i innledningen i sin bok fra 1992 at dette endret seg noe med årene:

Landskapene befolkes av staffasjefigurer, som hos den modne maler antar større dimensjoner i komposisjonene enn tidligere. S. 8.