LITTERATUR: Anne Aaserud: «Reusch, Helga Marie Ring», Norsk kunstnerleksikon, bind 3, Oslo 1986, s. 310-311.
Grethe Borges: «Hun elsket barn. Helga Ring Reusch», Kunst for alle, nr. 3 / 4 1995, s. 57-58.

Helga Ring var elev av Erik Werenskiold i 1885, og ble varig influert av hans kunst. Erik Werenskiold var i sin tur influert av det franske realistiske friluftsmaleriet, og det å male en frisk grønn gressbakke, som Helga Ring har gjort her som bakgrunn for barneportrettet, er tidens løsen. Man skulle male naturen slik den er, slik den fremstår for ens øyne. Denne sannhetssøken innebar også at man skulle male en menneskefigur uten å forskjønne motivet. Man skulle male hverdagslige scener, og gjerne fattige menneskers hverdag. Her synes Helga Ring å ha malt en fattiggutt i profil. Den moderne malerkunst kom hun til å få direkte kontakt med under sitt opphold i Paris i 1889 til 1890, da hun var elev av Puvis de Chavannes. Da var det allerede noe nytt på gang med nyromantikk og symbolisme i kunsten, men Helga Ring lot seg ikke påvirke av stemningsmaleriet, hun holdt seg i hele sin kunstneriske karriere til friluftsmaleriets fremstillingsmåte. Dette maleriet er et tidlig bilde av henne med det som fra 1890 og fremover kom til å bli hennes favorittmotiv, fremstilling av barn ute i naturen.

I dette maleriet er påvirkningen tydelig med det realistisk malte barneansiktet satt opp mot en frisk, grønn gressbakke. Helga Ring gjorde det til en spesialitet å male barneportretter, og fra 1890 malte hun knapt noe annet.

Etter 1890 ble barnefremstillinger Reuschs viktigste motivkrets. Helst malte hun barn ute, i landskapsomgivelser. Skildringene er intime og friske, ofte humoristiske, uten sentimentalitet. Reusch brukte oftest kraftige, rene farger og sterkt lys. Aaserud.

I 1893 giftet hun seg med Hans Henrik Reusch og gikk over til å signere sine bilder også med det etternavnet. Ekteparet var barnløse, så Helga Ring Reusch kunne forfølge sin kunstneriske karriere også inn i ekteskapet, noe som var uvanlig på den tiden for de kvinnelige malerne som giftet seg.

Det var det friske inntrykket av et friluftsmaleri Helga Ring Reusch ville formidle, hun ble ikke synderlig påvirket av stemningsmaleriet som skulle bli så dominerende på slutten av 1880-tallet og fremover.

Helga Ring valgte tidlig barn som sitt spesielle tema. Dermed fulgte hun tradisjonen hos kvinnelige malere, i den forstand at de i første rekke hentet sine motiver fra nærmiljøet. Her spilte jo barn en viktig rolle. Likevel hører det til sjeldenhetene at barn blir gjort til hovedsak i et kunstnerisk virke. Det gjelder både kvinnelige og mannlige utøvere. Selv om Helga Rings produksjon både rommer landskap, stilleben og bilder med religiøse motiv, er det i sin karakteristikk av barn at hun skapte sine aller beste bilder. …

Med kriteriene for å bli en dyktig barneskildrer in mente, er det derfor et paradoks at Helga Ring aldri fikk egne barn, tross et langt og lykkelig ekteskap med geologen og vitenskapsmannen Hans Henrik Reusch. Det ble nieser og nevøer, barn i nabolaget, eller barn hun møtte på sine mange reiser som ble hennes modeller. I forbindelse med en utstilling av Helga Ring Reusch’ barnetegninger i 1913, skrev Dagbladets kunstkritiker, den ofte hardtslående Jappe Nilsen (sic), følgende: «Det er få av våre kunstnere som har et så godt grep på å tegne barn som fru Reusch. Hun kjenner dem ut og inn. Hun vet om deres små svakheter, men holder allikevel av dem sådan som de er.» Borges.