Avsluttet
25 år Jubileumsauksjonen Fokus 1900

Auksjon torsdag 23. november 2017 kl 18:00

Våre lokaler

Visning 15. - 23. november

Hverdager 10:00 - 18:00. Lørdag og søndag 12:00 - 16:00.

Gundersen, Gunnar S. (1921-1983)
Bevegelse i rom

Olje på lerret
140x180
Signert nede t.v.: Gunnar S.

Påtegnet med tittel på lapp på baksiden, på blindrammen.

UTSTILT:

Henie Onstad kunstsenter 8. juni-1. oktober 2006, Lillehammer Kunstmuseum 8. november 2006-4. februar 2007 og Rogaland Kunstmuseum 18. februar-13. mai 2007, Bevegelser i rom Gunnar S. Gundersen 1920-1983, kat. nr. ?

PROVENIENS:

IBM (International Business Machines).

Auksjonert torsdag 23. november 2017 kl 18:00

Vurdering
NOK 1 000 000–1 500 000 USD 122 300–183 500 EUR 105 600–158 300

LITTERATUR: Arne Eggum: «Gundersen, Gunnar S.», Nkl.
Terje Huser: Gunnar S. Gundersen, Prisma-Informasjon nr. 3, 1983.

Gunnar Sigmund Gundersen, ofte bare kalt Gunnar S., var en av de første norske kunstnerne som gikk inn for et nonfigurativt formspråk.

Tilskyndet av bl.a. studiereise på kontinentet i 1949, ble Gundersen sterkt opptatt av den konstruktive stilretning, som talte Victor Vasarely og Auguste Herbin blant sine pionerer. Denne kunstretningen spredte seg i Europa og Amerika i tiden omkring 1950. I Sverige dominerte skolen langt på vei kunstlivet, og i Danmark skapte Richard Mortensen og Robert Jacobsen kunstverk som i kvalitet og betydning regnes med blant retningens ypperste. På få og sporadiske unntak nær, er Gundersen den eneste norske kunstner som over tid har rendyrket dette formspråk, hele tiden i levende kontakt med hva som ellers har rørt seg ute i Europa. Eggum, s. 836.

Omkring 1950 ble Gundersen spurt om hvorfor han hadde forlatt gjenstandsmaleriet:

«Jeg mener de rene farger og former virker sterkest. Jo mindre ramme av ytre attributter en gir seg selv å operere innenfor, jo større spenning og klarhet. Jo mer enkelhet og begrensning, jo større styrke. En må alltid gjennom skallet for å komme inn til kjernen. Billedelementene kan hindres i å fungere hvis de først blir assosiert med fragmenter av kjennbare gjenstander. Jeg vil ikke direkte påstå at det er galt at et bilde har et såkalt litterært innhold, men det må ikke først og fremst være litteraturen som er innholdet. …».

I denne tiden formulerer Gunnar S. den konkretiske billedoppfatning. I bildene er fargene bare farger, og form bare form. Bildet bringes til å leve i seg selv. Det er konkret. Selv sier han:
«Noe av kunstens mening er å gi beskueren en følelse av befrielse gjennom klarhet i rytme og form. Dette skjer ikke ved at en lesser over på dem subjektive følelses- og ansvarsbyrder med rot i rent spesielle og superpersonlige (eller ensrettet personlige) forhold, men at verket bringes til å leve i seg selv med rene og klare virkemidler som rytme og form. Og er en syntese av øyeblikk i balanse hos utøveren.»
Huser, s. 11.