LITTERATUR: Ulf Renberg, Harald Flor og Jan Erik Vold: Per Kleiva, Oslo 1986, serigrafiet Amerikanske sommarfuglar avbildet s. 47.
Harald Flor: "Per Kleiva", Nkl.
Wikipedia.

Per Kleiva regnes som en de mest betydningsfulle kunstnerne i norsk etterkrigstid, og serigrafiet eller silketrykket: "Amerikanske sommarfuglar", blir ofte nevnt som et av hans mest kjente og ikoniske verk.

Han var inspirert av amerikansk pop-art, men mens den kunsten ofte kan ha et noe ironisk preg, var Per Kleivas kunst preget av et større alvor, med en politisk engasjert kunst.
Per Kleiva ble født i Torsken i Troms, men vokste opp i Sunnfjord. Han hadde sin kunstneriske utdannelse blant annet fra Vestlandets kunstakademi i Bergen, kunstakademiet i Oslo under Per Krohg og kunstakademiene i København, Firenze og Stockholm. Han debuterte på Høstutstillingen i 1963.
I 1964 så han en stor popkunst-utstilling i Louisiana, som kom til å bety mye for ham, særlig amerikaneren Jim Dines arbeider inspirerte ham. Han lot seg også inspirere av amerikansk jazz, særlig Billie Holiday, han har laget et oljemaleri-assemblage med tittelen: "Strange fruit" i 1965.

Som det står i Wikipedia:

Han er særleg kjend for måleria sine i op- og pop-kunst-stil og for dei grafiske blada gjort i silketrykk i tida han var tilknytta kunstnarkollektivet GRAS. Han var ein av dei leiande politisk engasjerte kunstnarane på 1960- og 70-talet. GRAS-gruppa var eit kunstnarkollektiv som eksisterte mellom årsskiftet 1969/70 og hausten 1973. Gruppa arbeidde særleg med grafikk, der særleg silketrykk vart ei mykje brukt uttrykksform. Dette gav mange moglegheiter, og gav god trykk-kvalitet i store opplag. Per Kleiva hadde lært teknikken av Sven Skaar Olsen, og blei den viktigaste rettleiaren for dei andre. Også namnet GRAS-gruppa skal ha vore Per Kleiva sin ide. Det eigentlege gruppearbeidet skaut fart etter at Morten Krohg kom over ledige lokale i Christian Krohgs gate. I følgje Sidsel Helliesen i bind 7 av Norges Kunsthistorie hadde gruppa då følgjande medlemmer: Siri Aurdal, Øivind Brune, Bjørn Melbye Gulliksen, Anders Kjær, Per Kleiva, Bjørn Krogstad, Morten Krohg, Eva Lange, Victor Lind, Olav Orud, Jan Radlgruber, Asle Raaen, Egil Storeide og Willi Storn. GRAS-gruppa gav mellom anna ut GRAS-mappen, 14 grafiske blad som inneheldt fleire politiske kunstverk.

I Norsk kunstnerleksikon er dette berømte silketrykket nevnt:

Fra hans tid i den gruppa han gav navn til, GRAS, stammer bl.a. Amerikanske sommerfuglar, en sverm av Vietnamhelikoptre med insektvinger, og Tre blad frå imperialismens dagbok.

Under overskriften Mellom motstandens og håpets estetikk skriver Harald Flor blant annet:

For Kleiva ble målet å skape en syntese av de billedspråklige forutsetninger han selv hadde bygget på, og en uttrykt samfunnskritisk/sosialistisk holdning. I den grad velkjente signaler og symboler fra sosialistisk tradisjon dukker opp i hans billedverden, inngår de også der i sammenhenger som fordrer en ny fortolkning. Dette må ikke sees som uttrykk for at kunstneren setter seg selv over sitt stoff, men viser tvertimot nødvendigheten av å gjenopplive den metaforiske kraft som generasjoners bruk og makthaveres misbruk har fratatt disse tegnene. I andre tilfeller nytter Kleiva elementer på tvers av, eller uten å la seg affisere av, deres betydning innenfor tradisjonell symbolikk.Det gjelder for eksempel i "Amerikanske sommarfuglar", hvor insektet som ifølge myten om Amor og Psyche betegner sjelens utsatte eksistens, vendes til sin truende, djevelske motsetning. For Kleiva har nok hovedsaken vært å finne en form som både kunne smelte sammen med helikopter-kroppene, og på en lavmælt måte gi assosiasjoner til de klassiske landeplager. Sommerfuglvingene får også en membran-effekt, eller forvandlet ekkovirkning, i forhold til de klaprende rotorbladene. Igjen suggererer det visuelle fram et auditivt aspekt i vår opplevelse av bildet. Som de beste Kleiva-arbeidene har "Amerikanske sommarfuglar" en momentan slagkraft, samtidig som det ikke umiddelbart avgir alle sine betydninger. Derfor er det også et bilde som etset seg inn i bevisstheten da det ble presentert i 1970, og som siden har motsatt seg det meste av tidas forsonende preg og avvæpnende klassiker-stempel. S. 58-60.

Akkurat dette bildet av Per Kleiva har allikevel inntatt rollen som en klassiker, i og med at vi må kunne kalle det et ikon innenfor det som har blitt skapt av norsk kunst i det 20. århundret.

I forbindelse med kunstnerens død 17. september, uttalte Lars Elton, kunstanmelder i VG, i sitt minneord at: "Blad frå imperialismens dagbok" og "Amerikanske sommerfugler" er så sterke at de mangler sidestykke.