LITTERATUR: Knut Berg: «Tveter, Kåre», Nkl.
Snl.

Etter at Tveter i slutten av 1960-årene fant sin stil, skjedde det ikke noen markante brudd i hans utvikling, bare et kontinuerlig økende raffinement og sikrere beherskelse av de koloristiske virkemidler.

Tveter var naturlyriker, hans motiv var først og fremst lysets poesi og musikalitet som uttrykk for personlige følelser. Det lys han malte er ikke det fargesprakende sollyset i sommerens fulle prakt, men det bløte, diffuse, nærmest monokrome vinterlyset, eller som her sommerlyset, morgendisen eller tåken, som han fanget inn med sjelden várhet for de fineste nyanser i lysets reflekser. Ved en streng økonomi i bruken av sine virkemidler, søkte han en maksimal spenning i det usagte. Hans bilder krever ro og kontemplasjon, da fremtrer landskapets struktur, og skiftningene i lysets delikate spill får mening.