Avsluttet
Munch-Auksjonen 2017

Auksjon mandag 11. desember 2017 kl 18:00

Våre lokaler

Visning 6.-11. desember.
Hverdager 10:00 - 18:00. Lørdag og søndag 12:00 - 16:00.

Munch, Edvard (1863-1944)
Kiøsterudgården, Åsgårdstrand

Fargestift, rødbrun, tegnet på middels tykt, grågrønt papir
Arket: 360x250 mm
Usignert

Registrert på Munch-museet med registreringsbevis av 1.9.1975. Der er det notert at en tidligere eier av tegningen antagelig har skrevet på det som senere er blitt visket vekk nede t.v. Det skal ha stått: "Studie til "Huset ved stranden" - 1905 / av Edv. Munch".

Registrert i den kommende oeuvrekatalogen over Munchs tegninger som vil utgis av Munch-museet i nærmeste fremtid, med nummer PE.T.00225.

Auksjonert mandag 11. desember 2017 kl 18:00

Vurdering
NOK 300 000 USD 36 400 EUR 30 900

Tilslag NOK 300 000

LITTERATUR: Gerd Woll: Edvard Munch – Samlede malerier, Oslo 2008, se Pikene på broen i syv versjoner, første versjon fra 1901 kat. nr. 483, 484, 539, 540, 639 (fra 1905), 1632 og 1715 siste versjon fra 1933-35 og Damene på broen i fem versjoner, første versjon fra 1902 kat. nr. 541, 566, 567, 604 (fra 1904) og 1721 siste versjon fra 1934-40.
Magne Bruteig: Munch – Tegneren, Oslo 2004.

I Edvard Munchs generøse gave til Oslo inngikk ca. 4500 tegninger, som i dag er en del av Munch-museets samlinger. I sin bok, utgitt til utstillingen «Munch – Tegneren» kuratert av forfatteren i Musée d’Ixelles i Brussel, vist 19.02.-16.05.2004 og presentert på Munch-museet 21.10.2004-16.01.2005, løfter Magne Bruteig på lokket til denne skattekisten.
Hans beskrivelse av Munch som tegner kan også overføres på denne tegningen, som befinner seg i privat eie:

Uensartet som de er – én ting har de fleste tegningene felles; de er uformelle, impulsive, uanstrengte. Hvis det nå er riktig at han sjelden så på tegningene som ferdige, selvstendige kunstverk, betyr det at han i enda større grad kunne være seg selv i tegningene. De var ikke ment å skulle presenteres for et kresent publikum, han trengte ikke å prestere noe. Nå var det jo Munchs styrke at han greide å beholde det impulsive, «uferdige» også i sine malerier – en styrke som riktignok ble oppfattet som en stor mangel av hans samtid. Selv i dag kan man la seg lure til å tro at Munch var geniet som i øyeblikkets inspirasjonsrus gjøv løs på lerretet og gjorde bildet ferdig der og da. Tegningene viser med all tydelighet at slik var det ikke. Ikke slik å forstå at han ikke var følelsesmessig engasjert i selve maleprosessen, eller i arbeidet med grafikken. Det har vi mange bekreftelser på. Men da var det meste allerede grundig gjennomarbeidet, både med hodet, hjertet og hånden. Bruteig, s. 14.

I flere malerier har Edvard Munch malt motiver fra sine mange somre i Åsgårdstrand med Kiøsterudgården i bakgrunnen. I denne studien er det et ansikt i forgrunnen sett "en face", med åpen munn som i et skrik. Det er vanskelig å finne et maleri som tilsvarer tegningen, men elementer fra den kan spores i bildene, og kanskje i flere andre malerier og tegninger for den del. Men, i flere malerier hvor Kiøsterudgården og broen inngår, er det av og til en figur vendt mot oss betraktere, men det synes ikke å finnes fortvilelse, som i et skrik, å spore i ansiktene. I to av maleriene lar Munch en av pikene i Pikene på broen vende seg mot oss. I det ene synes piken helt ubekymret, Woll 484, i det andre fra 1905, Woll 639, er ansiktet skissemessig malt, man får ikke inntrykk av pikens sinnsstemning. Han har imidlertid også malt flere versjoner av Damene på broen, og i Woll 541, fra 1902, er en av damene vendt mot betrakteren, med åpen munn, men hun synes å smile eller snakke, det synes ikke å være spor av fortvilelse i ansiktet. I Woll 604 fra 1904 er det en gruppe av damer på broen og en av dem er vendt mot betrakteren med et litt ubestemmelig uttrykk i ansiktet. Hun er grønn i ansiktet, noe som kan tyde på en annen sinnsstemning enn fortvilelse, heller misunnelse. I noen av bildene med dette motivet er det også menn med, og man kan tenke at det mest sannsynlige er at det fortvilede ansiktet er av en mann. Uansett, i denne tegningen kan man se hvordan Munch arbeidet med sine motiver igjen og igjen.