Georg Anton Rasmussen fikk sin utdannelse da nasjonalromantikken var på sitt aller mest populære i Norge. Han kom til å holde seg til det han hadde lært på kunstakademiene i København og i Düsseldorf gjennom hele sitt kunstneriske virke. Både i Norge og i Tyskland var motiver fra de vest-norske fjorder ettertraktede bilder og Rasmussen nød stor anseelse i Düsseldorf og i Berlin der han var bosatt fra 1899. Han foretok mange studiereiser til Vest-Norge og kunne bruke sine studier derfra til stort anlagte komposisjoner, som dette bildet, hvor motivet antagelig er hentet fra Hardanger-fjorden. Kvinnen er kledd i bunad fra Hardanger og båtene i fjæren, er oselvere. Rasmussen har benyttet seg av kunstnerisk frihet ved å gjøre fjellene enda litt høyere og spissere enn de strengt tatt er i Hardanger, han har ikke holdt seg helt til naturforbildet, men kunne gjerne overdrive dimensjonene noe for å gi inntrykk av naturen som en mektig kulisse i bakgrunnen for folkelivet som foregår i forgrunnen. Rasmussen lot seg ikke påvirke av de nye ting som skjedde i kunsten med friluftsrealismen, men man kan kanskje ane en viss forandring i fargebruk i hans bilder fra de tidlige mer brunlige, til de senere mer dagklare fargetoner. Dette bildet som har ganske klare fargetoner kan dermed antagelig tidfestes til en gang på 1890-tallet, eller ut på 1900-tallet.