LITTERATUR: Lorentz Dietrichson: Adolph Tidemand hans Liv og hans Værker, Christiania 1878.

I Dietrichsons bok over Tidemands arbeider er det registrert tolv utgaver av motivet Eventyrfortellersken også kalt Bestemors fortelling og Sagnet, inkludert en akvarell og en originalradering, gjort mellom 1844 og 1861. Den første utgaven ble kjøpt av dronning Josephine og befinner seg nå på Det kongelige Slott i Oslo. Tidemand malte fire utgaver i 1854, hvorav denne antagelig er nr. 424 eller nr. 425. Tittelen på disse to er Bedstemoders Fortælling (Eventyrfortællersken) V og samme tittel med nr. VI bak. Bildet kan også være nr. 427 Bedstemoders Fortælling (Eventyrfortællersken) VII eller nr. 437 kalt Sagnet (Eventyrfortællersken) VIII. Bestemoren forteller en historie som de unge tilhørerne lever seg fullstendig inn i. De er oppslukt og har et uttrykk av andektig lytting og et drømmeaktig blikk, som viser at de danner seg livaktige fantasibilder av det som fortelles. Eventyr og sagn gikk fra generasjon til generasjon gjennom en muntlig fortellertradisjon som ennå tildels var levende på bygdene på denne tiden. Interessen for eventyrene og sagnene var stor blant byfolk på 1800-tallet under byggingen av en nasjonal identitet. Dette var tiden hvor Asbjørnsen og Moe gjorde sin store innsats for å samle og nedtegne det som ble formidlet av bygdenes fortellere både av eventyr, sagn, viser og stev. Tidemand gjorde også en stor innsats gjennom sin form for nedtegnelser med pensel og palett. Han reiste på studietur til de norske bygdene og malte de gamle hustuftene og de tradisjonelle folkedraktene. Han interesserte seg for å nedtegne omgivelsene folk hadde bodd i med de gamle årestuene, som det fremdeles fantes eksempler på, og røykstuene, som folk noen steder fremdeles bodde i, hvor røyken kom ut i rommet fra et ildsted i et hjørne uten pipe. Han interesserte seg for å nedtegne interiøret med skap og benker, og han interesserte seg for å nedtegne de klærne folk bar. Tidemands studier av folkedrakter er så detaljerte og nøyaktige at de har vært verdifulle for senere tiders folkeminnegranskere. Han fikk med seg forskjellene fra egn til egn og også hvordan forskjellige draktelementer ble blandet med hverandre. Det er ikke underlig at Tidemand har malt dette motivet med Eventyrfortellersken flere ganger for det passer meget godt inn i hans program om å formidle det norske folkeliv. Dette maleriet er malt under nasjonalromantikkens storhetstid. Han lar eventyrfortellersken fortelle for barna i en tradisjonell årestue hvor røyken bidrar til å legge et slør i de mørke krokene. Detaljene utviskes og bidrar til å gi rommet en mystisk stemning som passer til fortellingen, og som er utpreget romantisk.