LITTERATUR: Hilmar Bakken: Gerhard Munthe, Oslo 1952.

Dette maleriet er fra det året Munthe for første gang oppholdt seg på Røysheim. Et av de kjæreste stedene han kunne reise til, var Røysheim i Bøverdalen. Dit kom han år om annet og rakk å bli gode venner med folk og natur. Han var der i 1904, dengang i følge med Frits Thaulow og flere andre på fottur, og det var da han oppdaget Røysheim for alvor. Siden hadde stedet en høy stjerne hos ham – ... S. 163. Igjen og igjen kom Gerhard Munthe til å reise til Røysheim om sommeren. Han kom ofte i juli og ble værende til langt ut på høsten. Munthe kunne gjerne stå ute i tunet å male de høyreiste, svartgrå bygningene, som i dette maleriet fra Røysheim. Bygningene var som kongsgården i eventyrene. Munthe ble godt kjent med folkene på gården. Ola Røysheim tok vel mot ham, da (i 1904) og siden. Det var så morsomt å snakke med ham. Han kjente så mange folk, helst fra før i tiden. Her kunne en rusle koselige kveldsturer i en samtidig troskyldig og vill natur, ”langt fra folkeskikken”, grå og svartbrente hus, ikke en malt vegg noen steder. Her var det mulig å finne fred i sinnet, langt borte fra ”alle Forbedringer, hele Fremskrittet og alt Hastverket. Og saa underholdende som det er at se saa langt og saa meget.” S. 164. Munthe har skrevet om motivene som lå rett opp i dagen for ham i Bøverdalen, det var de gamle husene, juvene, jettegrytene og elven med sine fossestryk. Motivene ble som en uutømmelig kilde for hans kunstneriske fantasi. Her kunne han hengi seg til det realistiske landskapsmaleriet.