LITTERATUR: Katalog over skulptur og kunstindustri, Nasjonalgalleriet, Oslo 1952, marmorversjon kat.nr. 302.
Arne Brenna: "Christopher Borch", Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1982, bind 1, s. 283-285.
Katalog Norsk skulptur, Nasjonalgalleriet, Oslo 1997, marmorversjon avbildet s. 27.

8 av Christopher Borchs skulpturer befinner seg i Nasjonalgalleriet, blant annet en versjon i marmor av denne skulpturen Den første undervisning. Gipsversjonen vi har med er datert 1875 og er antagelig et forarbeid til marmorversjonen som er fra 1876. Christopher Borch ble født i Drammen. Han utdannet seg først som snekker og treskjærer, og arbeidet som håndverker, men gikk samtidig på Den kongelige Tegneskole fra 1833 til 1837. Først i 1840-årene bestemte han seg antagelig helt og fullt for å slå inn på kunstnerbanen. Han gikk på Kunstakademiet i København fra 1845 til 1847. I 1849 stilte han ut med et marmorrelieff i Christiania Kunstforening. Kongeparet så relieffet og han fikk bestilling på 9 relieffer i gips til Kongens dagligværelse på Oscarshall med motiver fra Fridtjofs saga, samt små dekorative byster til salongen. Dette var en viktig bestilling for ham. Som mange av sine samtidige var Christopher Borch interessert i å "forene det specifikt nordiske Moment med den antike Formskjønhed". Han oppholdt seg i Roma fra 1852 til 1854 med statsstipendium. I 1860 ble han lærer ved Den kongelige Tegneskole i Christiania. Han opprettet den første norske skole for stein- og marmorhuggere på Akershus Festning (Tukthuset) i 1859 og drev den på eget initiativ og uten lønn til 1869. Det var en skole for straffanger. De to løvene foran Stortinget ble hugget på denne skolen etter Borchs tegninger. Fra 1869 til 1877 var han bosatt i Roma, med korte besøk i Norge. Etter 1877 bodde han i Norge.
Den første undervisning viser en sittende ung kvinne iført nattkjole som holder en salmebok i venstre hånd. En gutt i nattskjorte står mellom hennes knær og peker på boken. Det er et genremotiv hvor kunstneren vil fortelle en historie om den gode mor som vil gi sin sønn en god oppdragelse og en god start på livet. Han bygget sin kunstneriske virksomhet på dansk senklassisisme slik han hadde tilegnet seg den på Akademiet i København under sin lærer H.W. Bissen, men formspråket er vekere og uttrykket mer følelsesfullt...Han så i kunsten et middel til folkets oppdragelse og foredling på kristelig og nasjonal grunn. Brenna, s. 283.