LITTERATUR: Harald Flor: "Arne Ekeland - Fornyeren", Kunsten idag, nr. 4, Oslo 1970, avbildet på forsiden og s. 9.

Det er helt i samsvar med dagens kunstneriske og politiske situasjon at 1970 ble det år da Arne Ekeland igjen manifesterte sin posisjon som en av dette århundres betydeligste norske kunstnere...Etter utstillingen i Bergens Kunstforening under festspillene, kan man snakke om en fornyet Arne Ekeland. Endemålet i en formal avklaringsprosess er nådd, men de formale nyvinningene har ikke endret den innholdsmessige karakteren i hans kunst. Det sosiale engasjementet er ikke som hos de andre tendenskunstnerne et intermesso som hørte til i trettiårenes harde klassekamp, - sosialismens budskap har fremdeles den samme relevans for Ekeland. S. 5. Det er en linjens dynamikk som preger et bilde som dette fra 1970, Barnet. Ekeland forlot vertikalene oppstykket av et mosaikkaktig mylder, som han hadde benyttet seg av i fabrikk-bildene, til fordel for et linjespill som assosieres til teknologiens utvikling mot mangfold. Innholdet i bildene endres lite. Formvokabularet er bare valgt for å gi bildene aktuelle og alment fattbare assosiasjonspunkter og referanseområder i den verden vi lever, for selv om teknologien har endret og utvidet vår virkelighetsoppfatning og lagt nye sanseområder åpne, har den kun i liten grad endret de sosiale og økonomiske strukturene... Billedflaten er bevisst og klart strukturert med nesten "hard-edge"-stringente former og rytmisk slyngete linjer som danner billedlige kraftfelter hvor stiliserte menneskegrupper utfolder seg. Fargen har dels dekorativ og dels symbolsk karakter, og er preget av den samme distinkthet som formene. Det er sjelden mer enn tre-fire farger i hvert bilde og typiske kombinasjoner rosa mot rødt, hvitt mot fiolett og brunt, samt variasjoner av grått med innslag av hvitt og aksenter i rødt, grønt og blått. S. 8.