LITTERATUR: Andreas Aubert: Johan Christian Dahl, Kristiania 1920, omtalt s. 444, note 426.
Marie Lødrup Bang: Johan Christian Dahl 1788-1857. Life and works, Oslo 1987, kat.nr. 1022, avbildet bind 3, plansje 433.

Schweinfurt, Sammlung Georg Schäfer, Inv. nr. 1462.
Proveniens: Mr. Chetham (Cheetham?), Manchester. Bang, bd 2, s. 306.

Dahl har oppført den 12. aug. 1845 i Einnahmen, hans regnskapsbok fra årene 1824 til 1855, at han fikk 500 riksdaler for maleriet Vandfald i Hemsedal av Mr. Chettam: d. 12. Af fru: Grahl Modt. Betalingen for Mal. Vandfald i Hemsedal i Norge – solgt til G: Mr. Chattem aug. (?) Stalg (?) Bridge bei Manchester 500 rd. UBO, Ms. Fol. 882k.
Omtalen i Auberts bok i note 426 er som følger: Blandt de største og kostbareste billeder fra de senere aar har Dahl opført: "Parti fra Hemsedal" i 1845 for Mr. Cheetham ved Manchester,....
Varianter av bildet er listet opp hos Bang med kat.nr. 1011 og 1021. Nr. 1011 er et lite maleri på 21x26 cm. fra 1844, hvor kunstneren har konsentrert seg om fremstillingen av vannfallet. I litteraturen omkring dette bildet blir elven bestemt til å være Hemsil, den store elven som renner gjennom Hemsedal. Nr. 1021 er en liten tegning på 20x28 cm. hvor Dahl i tillegg til vannfallet har introdusert et mer dramatisk landskap med bratte klippevegger i bakgrunnen. I det store bildet vi har med, har han brukt samme utsnitt fra elven som i de to andre variantene av motivet, men han synes å ha løftet blikket fra elven mot de mektige fjellene for å gi landskapsfremstillingen et større preg av helhet. Vannfallet og elvebredden med geitene og trærne, bjerken som har brukket og bjerken som fremdeles kneiser på den lille odden med sitt fine løvverk, gir detaljene i naturen, mens de skogkledde åsene og de høye, bare fjellene i bakgrunnen, gir storheten i naturen. Dahl har maktet å skape et bilde på en mektig, beåndet natur helt i romantikkens ånd, og han har gitt bildet en nasjonal vinkling med den typisk norske naturen. Både i forgrunnen og i mellomgrunnen har han tatt med et dødt og et levende tre. Foran er det en brukket furustamme som kan symbolisere undergang, mens et lite ungt tre ved siden av vidner om fornyet liv. Toppen er sterk og frisk med tette barnåler, den synes å symbolisere noe optimistisk til tross for en vanskelig standplass, der den avtegner seg mot elvens frådende vannmasser. De to bjerketrærne på den andre elvebredden, i den opplyste mellomgrunnen, synes å symbolisere en lignende kontrast mellom liv og død, mellom optimisme og pessimisme, mellom fornyelse og forfall, mellom standhaftighet og undergang. Når det gjelder bjerketrærne kom de til å få en spesiell betydning som nasjonalt symbol i Dahls bilder. Blant trær hadde Dahl som vestlending en forkjærlighet for "birken" og malte i løpet av sin karriere mange praktfulle bjerketrær. Det kulminerte i maleriet Bjerk i storm fra 1849, som mange ganger er blitt sett på som en metafor for Norge, som Aubert skriver blir bjerken et billede paa Norges liv med alt det fagre, som gror av den klippehaarde grund og kjæmper sig gjennem alle stormer. S. 410. En slik karakteristikk kan ikke ses isolert til dette ene bildet, i alle Dahls norske landskapsbilder hvor bjerketrær forekommer, har han nok villet formidle et inntrykk fra landet som også kunne betegne folket, som i dette bildet fra Hemsedal.
Dahl reiste på studieturer til Norge i 1826, 1834, 1839, 1844 og 1850. Flere ganger tok han turen over fjellene mellom øst og vest i Sør-Norge for å få førstehånds kjennskap til den naturen han var interessert i å skildre.
På reisen i 1844 reiste Dahl for første og eneste gang gjennom Hemsedal og Hallingdal på sin vei over fjellet. Det var på tilbaketur fra Vestlandet til Christiania at han omkring den 23. august befant seg der. På de andre reisene, hvor han tok turen over fjellet mellom øst og vest, eller omvendt, reiste han enten sønnenfor gjennom Jondalen over Hardangervidda, eller de fleste gangene nordenfor over Filefjell gjennom Valdres.