LITTERATUR: Knut Berg: "Maleriet 1870-1900", Norges kunsthistorie, Oslo 1981, bind 4, s. 109-260.

Christian Skredsvig var en av de norske kunstnerne som mest konsekvent og helhjertet gikk inn for ny-romantikken. Denne stilretning som dominerte i norsk kunst fra Fleskumsommeren i 1886 til århundreskiftet 18/1900, synes å ha passet hans lynne spesielt godt. Etter å ha feiret triumfer som friluftsmaler med fargesterke og solfylte bilder innleder Fleskumsommeren et skille hvor stemningslandskapet får dominere i Skredsvigs kunst. En medvirkende årsak til stemninglandskapets sterke gjennomslagskraft, især i kretsen rundt Werenskiold, var vel at stilen passet som hånd i hanske til deres nasjonale intensjoner. Den mer objektivt registrerende naturalisme (eller realisme) passet dårlig til å fremheve spesifikt nasjonale verdier. Med stemningslandskapet fikk man et middel til å uttrykke nasjonale følelser, og intet var vel mer nasjonalt enn vår lange skumring og de lyse sommernettene med sin lyriske stemning av stillhet og naturmystikk. Berg, s. 214. I dette bildet av Skredsvig har han brukt de virkemidlene som var typiske for stemningsmaleriet. Han ser ned på motivet slik at horisonten i bildet er høy. Vi ser lite av aftenhimmelen i bildet, men desto mer av den gjenspeiles i det stille vann. Fargene er holdt i dempede toner og bidrar som et stemningsskapende element i bildet. I 1894 flyttet Christian Skredsvig til Eggedal, sin barndoms egn, og fikk inspirasjon fra den vakre naturen. Her kunne han hente et vell av motiver gjerne, som i dette maleriet, sett i aftenlys, som synes å formidle en rotnorsk naturstemning.