LITTERATUR: Pola Gauguin: "Erling Enger", Kunsten Idag, 4. hefte, Oslo 1947, avbildet s. 16, antagelig feilaktig datert 1941.
Håkon Stenstadvold: Norsk Malerkunst II , Oslo 1960, avbildet s.
Dagningen, Lillehammer, 10.april 1968, avbildet.

I lokalavisen Dagningen ble gullsmed Knut Frisenberg intervjuet ang. sin malerisamling i 1968. Han fremhevet selv maleriet Far og sønn av Erling Enger som sin favoritt i samlingen. Han hadde kjøpt bildet i 1940, uten å kjenne til kunstneren. Senere hadde han lært ham å kjenne, og Frisenberg uttaler i intervjuet: nå påstår Enger at "Far og sønn" er et av hans aller beste arbeider. Maleriet er antagelig malt senest 1940.
Fortellingen i Erling Engers bilder dreier seg mest om slekten og arven fra den; og slekten er bønder – kraftige karer som har vært knyttet til jorda gjennom generasjoner. For dem er jorda og det terrenget som ligger på deres enemerker: historie. En historie de kjenner ut og inn med syn og sagn som er gått fra slekt til slekt. Og selve gården, som ligger og ruver i landskapet, har sin historie så vel ute som inne. Her har slekten gjennom tidene tråkket fram og tilbake mellom våningshuset og stabbur, fjøs og låve. Enn landskapet, også det er historie for dem så langt øyet rekker. Hver åsrygg, hver li, hvert større bakkehell og hvert skogholt har sitt navn, og mange ganger etter hendinger for uminnelige tider siden. Dette gjør at Erling Engers maleri får en viss monumental holdning, til tross for at motivene gjennomgående er uendelig dagligdagse. Gauguin, s. 6.