LITTERATUR: Karin Hellandsjø: "Jakob Weidemann", Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1986, bind 4, s. 436-439.

I 1950-årene er det det abstrakte formspråk som i alt overveiende grad preger Weidemanns maleri. Han arbeidet med å sette kontrasterende fargeplan opp mot hverandre uten å miste den samlende helhet. Han arbeidet med et geometrisk-abstrakt, konkret maleri...Kunstneren søkte i disse bildene å skrelle vekk alt og komme ned til kjernen, til detaljen i selve urstoffet, eller til "det nakne grunnfjell" som han selv kalte det. S. 437. Weidemann deltok med blant annet dette maleriet på Biennalen i Sao Paulo i 1959, og ble der tildelt utmerkelsen "Mention Honorable".