Arne Kavli er en av våre ny-impresjonister og dermed en av våre første modernistiske malere. Det å bli puttet i bås ville nok føles ubehagelig for Kavli, for han var, som de andre i denne helt løse gruppen av kunstnere, en utpreget individualist. Det var den selvopplevde virkelighet som skulle festes til lerretet, og det var lyset og fargen, fargen som lys, som var virkemidlet. Ny-impresjonistene ble kjennetegnet som individualister og kolorister.
Kavli reiste til Paris på et stipendium i 1902, og helt til 1914 forflyttet han seg ofte mellom Paris, København og Kristiania. Han fikk førstehånds kjennskap til det nye som rørte seg innenfor kunstlivet. De mange retningene i fransk kunst gjorde seg sterkt gjeldene og var en inspirasjonskilde for ham, men også Edvard Munchs frie malemåte med sine ekspressive tendenser og Ludvig Karstens fargebruk var viktige impulser.

Omlegningen til et modernistisk malerisk uttrykk kom til syne første gang i 1906 for Arne Kavlis del. Hans palett hadde endret seg radikalt fra et ny-romantisk til et moderne fargespekter, og hans motiver ga ikke lenger et blikk mot en uendelighet, men var konsentrert i flaten.
Dette bildet, Kvinne ved bord fra 1909, er et tidlig eksempel fra Kavlis hånd på hans endrede malemåte og hans nye intensjoner. Bildet har en gjennomgående lys fargeholdning. Fargene er satt mot hverandre tett og pastost med korte, brede strøk som bryter opp konturene. Motivet er enkelt, hverdagslig og synes ikke å være det vesentlige. Det er en ung kvinne med hatt, som sitter ved et kafébord. Det vesentlige i bildet er å få frem det selvopplevde inntrykket fra et hektisk moderne byliv med flimrende lys og farger.
Det er med fargene man skaper formen på den to-dimensjonale flaten. Ved forskjellige fargeskikt skapes form og rom, fargen er det maleriske virkemiddel man har for hånden. Det er helt andre virkemidler enn sentalperspektiv og arbeid med lys og skygge som nå gjelder.
Den unge elegante kvinnen med moderne hatt, er plassert halvt ryggvendt helt opp i billedplanet. Småbord med hvite duker og to turkisblå vegger i vinkel, skissemessig malt, skaper en antydning til rom, men det er ikke dybden i rommet han har vært interessert i å få frem, vårt blikk stanses helt av veggene i bakgrunnen, det er det delikate fargespill i flaten han har villet male.
Fargene er gjennomgående holdt i klart blått over mot hvitt, men når man studerer det nærmere, ser man at fargene har spenst. De er satt mot hverandre i syrlig turkis, isblått , syrlig gult og varmt rødt.Til høyre i bildet synes det å være en syrlig gul del av en vegg. I forgrunnen til høyre er det som synes å være en varmt rød stol. De forskjellige formene i bildet er summarisk gjort rede for. Den unge kvinnen i forgrunnen har likeledes en summarisk form, hun er nærmest skissemessig malt, vi bare aner den delikate unge huden på hals og i ansikt, den lekre moderne hatten hun har på hodet og kjolen som synes å forene alle bildets farger i ett.
Motivet er typisk for Kavli i denne tiden, for han arbeidet mye med kvinneportretter, antagelig inspirert av Toulouse-Lautrec, Degas og Kees van Dongen. Det var inntrykk fra det moderne bylivet han ville male. Han videreførte en av impresjonismens motivkretser, "la vie moderne".