Auksjon tirsdag 25. mai 2004 kl 18:00
Nørregaard, Asta(1853-1933)
Fransk kjøkkeninteriør 1881

Olje på lerret
59x73
Signert og datert nede t.v.: Asta Nörregaard. 1881

S i Asta speilvendt! Påtegnet på lapp på rammen: Interiør fra Villiers le Bel.

Vurdering
NOK 300 000

Auksjonert tirsdag 25. mai 2004 kl 18:00

Tilslag NOK 250 000

LITTERATUR: Anne Wichstrøm: "Nørregaard, Asta", Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1986, s. 125-127.

Asta Nørregaard var blant de kvinnelige malere som i 1870 -80-årene fikk sin utdannelse først i Kristiania, så i München og så i Paris. Det var akkurat på den tiden det store skiftet i europeisk kunsthistorie kom med overgang fra romantikk til realisme, og i et bilde som dette kan man se tidstypiske trekk.
Asta Nørregaard gikk først på Knud Bergsliens skole i Kristiania og ble ved siden av Harriet Backer regnet som skolens beste kvinnelige elev. Hun reiste etter Harriet Backer til München hvor hun som henne fikk veiledning av Eilif Peterssen, noe som ble betydningsfullt for begge. I München dyrket man på denne tid et maleri som la vekt på glødende farger med virkelighetstro gjengivelse av alle detaljer. Trenden kan sammenfattes med ordene kolorisme og detaljrealisme. Etter sine år i München fra 1875 til 1878 var Asta Nørregaard et år hjemme, før hun reiste til Paris hvor hun kom til å oppholde seg fra 1879 til 1885. Paris var det nye kunstsenteret og nesten alle av Asta Nørregaards generasjon reiste dit. Hun kom året etter Harriet Backer til Paris og hadde de samme lærerne. Som det står i Norsk kunstnerleksikon: Nørregaard ble i høyere grad enn Backer påvirket av fransk kunst, både av den elegante franske salongrealismen, som bl.a. læreren Bonnat var eksponent for, og de mer realistiske og impresjonistiske tendenser. Hun tilegnet seg raskt nye kunnskaper og hadde store ambisjoner. I 1881 debuterte hun på Salonen med en religiøs komposisjon, som fikk god omtale.
Dette maleriet er fra 1881 og viser at hun lot seg inspirere av realistiske tendenser i fransk kunst. Man interesserte seg for å male nøkterne skildringer fra daglig liv på landsbygda. Kunstneren skulle helst stå overfor sitt motiv når det ble malt, eller i hvert fall ha sett motivet med egne øyne. Det skulle ikke være komponert i samme grad som tidligere. For å gi inntrykk av dagslyset ble fargeholdningen lysnet. De brunlige og varme tonene fra tysk maleri forsvant og man kunne ofte, som her, få en lys, sølvgrå skimrende helhetstone.
I 80-årene malte hun gruppebilder av arbeidende folk i landskapsomgivelser som i stil og motiv vitner om impulser fra franske realister som Bastien-Lepage, bearbeidet slik at de gir et originalt og selvstendig inntrykk,… Nk, s. 125.