LITTERATUR: Nils Messel: "Lund, Henrik", Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1983, bind 2, s. 808-813.

Henrik Lund som var fra Bergen, kom til hovedstaden og gikk bl.a. en kort tid på Harriet Backers malerskole.
I Kristiania ble han kjent med en rekke unge kunstnere og forfattere, ny-bohemen, som priste byens frie og kafeenes glade liv. Lund ble raskt en sentral skikkelse i den løse gruppering av kunstnere som alle var født i siste halvpart av 1870-årene og som etter hvert fikk tilnavnet ny-impresjonistene.
Til denne kretsen hørte bl.a. Ludvig Karsten, Bernhard Folkestad og Arne Kavli. Ny-impresjonistene arbeidet med frie penselstrøk i sterke friske farger. De ble inspirert av kunstnere før dem, men de ville ikke besudle sitt talent med for mye formell lærdom. De ville utvikle et originalt, selvstendig uttrykk uten å lene seg for tungt på tidligere tiders frembringelser, så det å innordne seg under en ledende hånd på et kunstakademi ble sett på som umoderne. Lund mente at han hadde blitt sterkest influert av Christian Krohg, Edvard Munch og Ludvig Karsten, men som den individualist han var, så han på seg selv som autodidakt. Dette var helt i tidens, for kunstens del, modernistiske ånd. I 1905 hadde han vært på studietur til Paris og hadde studert Edouard Manets kunst inngående. Han ble sterkt inspirert av denne franskmannens maleri.
I 1905 flyttet han til København og ble boende til våren 1909. Senere var han bosatt i Kristiania.
Kunstnerisk betød Københavntiden et gjennombrudd.... Innflytelsen (fra Edouard Manets kunst) lar seg spore både i koloritt, materialbehandling, motivtilskjæring og i de sorte aksentene han gjerne setter opp mot grått og hvitt. Koloristisk kjennetegnes disse tidlige bildene av forfinede fargeharmonier i grått, gulgrått og brunlig rosa mot blågrønt. Stilistisk preges den tidlige produksjonen av en summarisk forenkling av naturens former til store, sammenfattende plan og flater. Den enkle billedoppbyggingen, med utstrakt bruk av vertikaler og horisontaler, understrekes av figurenes posisjoner i profil og en face. Formen gis med en bred, dekorativ penselføring, palettkniven benyttes også flittig.