Karsten malte sine berømte kjøkkeninteriører i 1913, Det blå og det røde kjøkken. Ofte konsentrerte han seg siden om å male figurer og særlig kvinner i interiør hvor lyset synes å være det vesentlige å formidle. Formene løses opp i farger og holdes tilsynelatende skjødesløst sammen til et komposisjonelt hele. I dette bildet er det vinduene, hvor lyset slipper gjennom, som med sine vertikaler og horisontaler gir komposisjonen fasthet og tyngde. Sengen i bakgrunnen, stolen og vaskestellet er mer løselig antydet. Fargene er satt på med røffe, brede, sveipende penselstrøk, og ofte kunne han som her benytte seg av et grovvevet lerret som ytterligere understreker en storlinjet struktur i billedbyggingen. Han ville male raskt og antydende, det var anslaget det kom an på.