LITTERATUR: Theodor Kittelsen: Folk og Trold, utkom første gang 1911, faksimileutgave, Oslo 1997, avbildet med tittel: Kveld paa Soletunet, s. 111.
Leif Østby: Theodor Kittelsen, Oslo 1975, 4. opplag 1989.

Under overskriften: På Sole, skriver Østby om Kittelsens tid der: I vel tre år ble Kittelsen boende på Sole, inntil han med mye strev fikk bygd seg sitt eget lille hjem i Lauvlia i nabobygda Sigdal, et par mil lenger sør. I en av sine vakreste tegninger har han gjengitt tunet på Sole med de gamle forfalne låver. "Aa det deilige grønne tunet", skriver Kittelsen i "Folk og trold", "-hvilken stille fred. Over den mørke faldeferdige laave bølget høifjeldenes fjerne blaaner i et svindende blekgult lys. Sommernattens dæmrende slør hvilte over alt". Med fin kunstnerisk fornemmelse har han stemt bygninger og terreng sammen i en myk heltone der ingenting bryter stillheten og freden. Nesten menneskelig uttrykksfull er takryggens linje på den svære gamle låven, som umerkelig løper over i åsens kontur. Slik smelter natur og menneskeverk sammen i et enkelt og gripende symbol. Østby, s. 124. Dette maleriet bygger på tegningen fra 1896, det er det samme motivet Kittelsen her har malt i olje. Han har fått frem sitt "deilige grønne tun" i maleriet. I Folk og Trold skriver Kittelsen også om naboen Bjørns katt i fortsettelsen av det sitatet Østby har tatt med. I tegningen er ikke katten tegnet inn, men i maleriet gir den liv til komposisjonen. Bjørn og Kittelsen er blitt sittende etter at barna har lagt seg, på stenhellen utenfor huset, til langt på natt: Bare Bjørns sorte kat listet seg stille og lydløst over det bløte græsdække. ---.
Kittelsen skriver: Om kvelden sat vi ofte ute paa tunet og pratet med vore godslige snille naboer, Bjørn, Ingeborg og barna deres. … Det var deilig lys sommerkveld, vi sat sammen paa stenhellen utenfor døren. Barna løp med lek og spektakkel om i græsset. Kittelsen ville gjerne låne Bjørns katt til litt rottefangst i huset, men Bjørn mener ikke katta vil hjelpe til. Kittelsen med familie ble glad i stedet, han skriver: En lykkelig frihetsfølelse var over os alle, barna lekte og jublet under de gamle stabbur, og den faldefærdige laavebygning var jo en hel eventyrbok.