LITTERATUR: Johan Christian Dahl: Dahls dagbøker, bind fra 1818 til 1820, UBO Ms 8 1001: I.
Andreas Aubert: Professor Dahl, Kristiania 1893.
Marie Lødrup Bang: Johan Christian Dahl 1788-1857 Life and Works, 3 bind, Oslo 1987, kat.nr. 418, avbildet: Plate 166, med tittel: Landscape near Innsbruck, 1823.
Ifølge Bang finnes det en tegning, en landskapsstudie, i privat eie, påtegnet: "Innsbruck d. 6 July 1820 Dahl". Det er denne studien maleriet bygger på. Det finnes også en tegning utført etter maleriet for Dahls arkiv, og denne tegningen befinner seg i Bergen Kunstmuseum. Ifølge Bang finnes det en litteraturhenvisning til maleriet, som jeg ikke har greid å finne. Det skulle være noe om bildet i: Artistisches Notizenblatt, supplement til Dresdener Abendzeitung 1923, nr. 17, s. 65, men Bang skriver på s. 15 i samme bind, bind 2, at dette supplementet kom ut mellom 1822 og 1835. Jeg har funnet at det faktisk kom ut mellom 1825 og 1835, og i nr 17, på s. 65 står det, så vidt jeg har fått vite, ingenting fra noen av disse årene om angjeldende bilde. Man må formode at litteraturhenvisningen til Bang derfor er feil.
Innsbruck er hovedstad i delstaten Tirol i Østerrike og var et naturlig stoppested på veien sørover før man bega seg over Alpene gjennom Brennerpasset. I Dahls dagbok fra denne tiden står det innført noe fra Tirol over to sider. Det krever et grundig studium for å tyde skriften i dag, men man kan i hvert fall se at Innsbruck er skrevet omtrent likt med det som står på baksiden, på blindrammen av dette maleriet. Dahl skriver: "d. 5 Julii Aftenen kl: 71/2 ankommer til Indsprück - faaer skrevet Brev foer Emilie. - Grev von Br… … angiveligh …. Ogsaa, ….paa italienisch guallsch. Hvordan skal det gaae med mig inden jeg kommer til Neapel.-
d. 6 Julii formd Büen (byen) og Omegnen - ...Det siönne Monument over Maxemilian. I Morgen kl: 6 … jeg til Florens, ….". Videre står det: "Emilie Brev fra Insprück d. 6 Julii. Jeg kommer … … derfra, levert fra min …". Det var vel ikke så rart at Emilie er nevnt hele tiden i dagboken, etter at han så hastig hadde måttet reise fra sin brud, og at han er opptatt av brev til og fra henne. Aubert har greid å tyde Dahls håndskrift, han skriver om oppholdet i Innsbruck: - Den 5te juli naadde han Innsbruck. Alt her begyndte han at bli "skammelig prellet"; i sin ærgrelse og frygt skriver han: "hvordan vil det gaae med mig, inden jeg naaer Neapel?" Han blev over en dag for at se omegnen og byens mindesmerker. Han gjorde akkord med en vetturino, som paatok sig at kjøre ham til Florens for 18 louisdorer, alt medregnet, baade skyds, maaltider og nattely. Aubert, s. 110.
Det var anstrengende for Dahl å reise, men det var møyen verd, for det å komme til Italia på studietur var viktig for en kunstner på den tiden. En slik reise inngikk i den dannelsesprosess som en kunstner burde gjennomgå, det var viktig å se det klassiske landskapet og de antikke monumenter og renessansens og barokkens arkitektur og kunst for å bli kjent med og føle seg som en del av den store europeiske kulturtradisjon. Det var også et skandinavisk kunstnermiljø i Italia, som det var viktig for Dahl å bli kjent med. I spissen sto billedhuggeren Thorvaldsen, som hadde skapt seg en karriere i Roma. Dahls store reise ut i verden etter hans studietid og kunstneriske gjennombrudd i København og hans første år i Dresden, den gang hovedstad i fyrstedømmet Sachsen, kjent som en vakker by med et pulserende kunstliv, ble altså reisen til Italia i 1820 til 1821. Han ble invitert av prins Christian Fredrik til lystslottet Quisisana ved Napoli, som var prinsens sommerresidens. For Dahl var det et litt uheldig tidspunkt, for han var i ferd med å sette bo, men han syntes ikke han kunne si nei til denne invitasjonen til å komme til det forjettede Italia og være gjest hos prinsen. Det han gjorde for å løse knipen var å gifte seg med sin tilkommende Emilie von Bloch dagen før han satte kursen sydover! 12. juni giftet han seg og 13. juni reiste han. I og med at han var så til de grader nygift, ville han ikke oppholde seg for lenge i sydlige egne, så hans reise og opphold i Italia kom bare til å vare litt over ett år. Han reiste over München, til Innsbruck, hvor han altså var 5. og 6. juli 1820, videre over Firenze til Roma 24. juli. Her var han til 7. august og reiste så til Castellamare og slottet Quisisana 13. august.
Han foretok flere utflukter med prinsen og hans følge til lands og til vanns, blant annet til Amalfi og Vietri. De første åtte dagene av oktober var han i Napoli, den 11. oktober var han i Pompei. 24. oktober flyttet han inn i et losji sammen med en sveitsisk maler J. W. Huber. Dahl var stadig i følge med prinsen, og han malte med den tyske maleren Franz Ludwig Catel. 1.-4. desember besøkte han Ischia og Procida, den 9.-11. var han på Capri og 14.-16. i Pæstum og Salerno. Flere dager opp mot julaften var han på Vesuv, som hadde utbrudd akkurat da. I 1821 ankom han Roma den 7. februar. Han tilbrakte tiden med å male med salg for øyet, blant annet bilder til Thorvaldsen og andre skandinaver og kunstnervenner. Den 7. april tok han avskjed med prins Christian Fredrik, som hadde begynt sin hjemreise til København. Dahl forlot Roma 27. juni. Han skyndte seg nå hjem til sin ventende Emilie, og reiste langs omtrent den samme reiseruten tilbake, som han hadde benyttet på turen ned, altså over Firenze, til Bolzano den 13. juli, Innsbruck, videre til München, hvor han var 18. til 21. juli og med retur til Dresden 27. juli 1821. Oppholdet i Roma og Napoli ble dermed kort, Dahl mente selv for kort, men det skulle vise seg fruktbart likevel.
Dahl hadde vært flittig. Alle steder tegnet eller malte han studier etter naturen. Under Italia-oppholdet utviklet han sitt mesterskap i å formidle landskapet med en helhetlig atmosfærisk virkning som skaper lys og luft i bildet og som gir komposisjonen et umiddelbart preg. Han tok det grundige naturstudiet meget alvorlig, men samtidig er studiene preget av en fri og spontan malerglede. I dette maleriet, som er malt noen år etter studien tegnet på stedet under reisen, kan man se dette mesterskap fullt utviklet. Komposisjonen dannes rundt figurene som er samlet i forgrunnen rundt milestenen. Dahl lar lyset naturlig falle på dem og på et jorde foran byen i mellomgrunnen, slik at vårt blikk ledes inn mot byen, som ligger liten og unnselig under de mektige fjellene, "Martinswand" og "Hechenberg", som omkranser byen, og som rammer inn scenen med sine massiver på hver side. Med en slik gjennomført lysbehandling skaper Dahl et naturalistisk landskap sett med en romantikers øyne.
Dahl hadde nå, etter at den nødvendige turen til Italia var gjennomført, bestemt seg for å bli boende i Dresden, hvor hans kone kom fra. Samme år som dette maleriet er malt, i 1823, flyttet han inn i nr. 33 an der Elbe, hvor også hans venn, en av romantikkens store mestere, Caspar David Friedrich, bodde. Her, ved Elbens bredd, ble Dahl boende til sin død, bare avbrutt av studieturer til blant annet Norge, første gang i 1826.
