LITTERATUR: Holger Koefoed: "Lars Hertervigs sene kunst på papir 1868-1902"; Kari Greve: "Katalog", vandreutstillingskatalog Lars Hertervig fragmenter, Arbeider på papir 1868-1902, Oslo 2005.

Landskapsutsnittet i dette papirarbeidet kan minne meget om utstillingens katalog nr. 4:
Fra Kreppetjørn, fra skissebok III, ca 1867, blyant og gouache på middels tykt velinpapir, 115x175 mm , også det usignert.

I Hertervigs urskogsmotiver råder det personlige og intimt melankolske grunnen:
…Selv det døde, ribbede tre hadde en meningsfull plass i urskogens system. Ikke-produktiv skog kunne bli et sted for dyp sansning og kontemplasjon. Det melankolske ligger i å være vitne til det fremmede landskap som alle en gang for lenge siden er kommet fra. Tolket romantisk var mennesket en del av en helhetlig organisk prosess. Urskogens dramatikk med dens deformasjoner og forråtnelse var der ikke bare som ruiner, men antydet et uendelig langt tidsperspektiv.
Koefoed, s. 75, og videre under overskriften:
DET RIBBETE TRE - LARS HERTERVIGS PERSONLIGE SYMBOL?
I Dantes 3. Inferno var de sjeler samlet som hadde mistet sitt intellekt, de onde og fordømte, de voldsomme og suicidale. De var dømt til å være trær. A.L. Kiellands far, kanskje uten å tenke på Dante, mente at Hertervig hadde valgt det ribbete tre som et personlig symbol. Til sin søster skal Hertervig ha sagt om et bilde med en slik ruin av en trestamme: "Dette er bildet på mitt liv". Søsteren har kanskje tolket det slik at det dreide seg om den brutte trestammen - for øvrig, en vanlig oppfatning, også dikterpresten Jonas Dahl hadde fått med seg det. Kanskje Hertervig tenkte på hele landskapet, med urskogen som sin "livsscene"? Det er ikke kjent hvilket motiv det dreide seg om.