Auksjon tirsdag 30. mai 2006 kl 18:00
Isaachsen, Olaf(1835-1893)
Ved Sandnesfjorden i Setesdalen 1883

Olje på lerret
33x46
Signert og datert nede t.h.: OI 1883

Antagelig signert og påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen: "Ved Sandness=Fjorden i Setesdalen av Olaf Isaachsen Christianssand". Påtegnet med fargeangivelser o.a. på italiensk på baksiden, på blindrammen: "17. Febr. Primo ritocco fatto. Tavalozzo: bianco di piombo - giallolino - ocrea - cinatra - lacca - oltramaoiro (?) - asphatto (?) verde di cotalta - cadmium. -", samt påtegnet med rødt: "oglio emp...".

Vurdering
NOK 80 000–100 000

Auksjonert tirsdag 30. mai 2006 kl 18:00

Tilslag NOK 155 000

LITTERATUR: Sigurd Willoch: Olaf Isaachsen, Oslo 1926.

Det skjedde avgjørende ting i Olaf Isaachsens ungdom som fikk betydning for hans senere virke. Hans far ble sorenskriver i Setesdalen og familien flyttet til Klepp i 1853 og kom til å bli boende i 15 år. Olaf kom på besøk om somrene.
Det blev av stor betydning for Isaachsen som kunstner, her kom han i den nærmeste kontakt med sætesdølenes kultur og virke. Willoch, s. 11.
Isaachsen var tiltenkt en militær løpebane, men han ble alvorlig febersyk, så han kunne ikke fortsette i den retning. Han hadde ønsket å bli kunstner og nå forfulgte han heller den kunstneriske løpebane. Han fikk sin første undervisning i Christiania og reiste så til Düsseldorf i 1854, fast bestemt på å bli historiemaler. Her møtte han Tidemand, som han også antagelig bodde hos den første tiden, og hans interesser ble vendt mot folkelivsskildringen. Tidemand kom til å få dyptgående innflytelse på hans motivvalg og oppfatning. Isaachsen var elev ved Kunstakademiet, men fant det etter hvert utilfredsstillende og reiste videre til Paris i 1859. Her var han elev av Thomas Couture, som kunne tilføre Isaachsen kunnskap om blant annet malerteknikk. Selv i Isaachens senere malerier kunne han, som her, ved påskrifter vise at han fulgte lærerens prinsipper.
Når det gjaldt motiver var det særlig Setesdalen som kom til å bety mye for Isaachsen. Som det står i Norsk kunstnerleksikon: I 1866 fant han fram til et fullgyldig kunstnerisk uttrykk i sine skildringer av Setesdalens og setesdølenes egenart. Han levde seg inn i den gamle, særegne kultur, og lærte den, som han selv sa "tilbunns å kjenne". Setesdalen hadde fremdeles middelalderlige bygninger og Isaachsen kunne ved å inkorporere dem i sitt maleri kombinere sin interesse for historiemaleri med folkelivsskildringen. Han bodde i dalen i halvannet år fra 1865 til 1866, men reiste jevnlig på studieturer i Setesdalen i 30 år. Han er blitt kalt "Setesdalsmaleren".