Det er tydelig at Renoirs kunst satte et varig preg på Søren Onsagers kunst med sin «lavmælte, sensuelt raffinerte impresjonisme». Onsager studerte den kvinnelige form og malte modellene mer eller mindre påkledd eller som akt. Han plasserte gjerne de unge kvinnene i et naturlig miljø for deres nakenhet, soverommet. På impresjonistisk vis avskar han motivet tilsynelatende tilfeldig for å gi inntrykk av en umiddelbar iakttakelse, men det er ikke det frapperende ved utsnittet han først og fremst er ute etter. Hans komposisjoner er som oftest veloverveid og planlagt, han søker en harmonisk og behersket virkning i linje og form. Hovedsaken for Onsager er koloritten. Fargedelingsprinsippet i impresjonismen var det han arbeidet med for å gi inntrykk av det umiddelbart sette. De runde, myke formene moduleres på det to-dimensjonale lerretet ved korte penselstrøk i små flater av ren farge, som smelter sammen til en helhet når det ses på avstand. De lyse fargene er harmonisert mellom varmt rosa, svakt fiolett og gyldent gult. De er gjerne duse og vare i perlemorsskimrende toner.