LITTERATUR: Reidar Revold: ”Malerkunsten i det tyvende århundre”, Norges billedkunst, bind 2, Oslo 1953.

Når det gjelder en maler som Pola Gauguin (f. 1883), er den franske innflytelsen åpenbar, men hans mange kvinneakter i friluft har allikevel en personlig tone. De forener en klassisk harmonisk komposisjonsform som syntes å bygge meget på Cézanne, med en variert, blond koloritt bestemt av norsk natur og norsk lys. Også i arbeider av dekorativ art og i grafikk har Gauguin vist begavelse, men ellers har han hatt størst betydning som pedagog – han drev malerskole 1917-24, og først og fremst som kunstskribent. Etterhånden synes han helt å ha gått over til den siste virksomhet, fra 1949 som kunstanmelder i København. S. 78.

I dette monumentale bildet har Pola Gauguin tilsynelatende brukt mange badende modeller, men antagelig er det den samme modellen i forskjellige positurer. Modellen synes å svinge rundt seg selv en gang på sin badetur og modellen er fremstilt i en elliptisk bue som gir inntrykk av dybde i maleriet. Komposisjonen gir bildet en elegant rytme.