LITTERATUR: Olav Christopher Jenssen – Bilder 1990-1994, utstillingskatalog Kestner-Gesellschaft, Hannover, Tyskland 1994.
Øystein Ustvedt: Olav Christopher Jenssen Biographie Arbeider/Works 1982-19997, utstillingskatalog Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst, Oslo 1997.
Øystein Ustvedt har i sitt essay latt et intervju med kunstneren inngå innimellom teksten, satt inn ved de aktuelle avbildningene i katalogen. Når det gjelder denne serien, går intervjuet som følger:
Serien ”Since We All Came from the Same Place” skiller seg litt ut med sin likartede, repeterende form og eksistensielle klangbunn. Kan du fortelle litt om hvordan den kom til?
Det var bilder jeg ikke malte i mitt vanlige atelier, men i et hus ute på landet. På en vegg i dette huset hadde jeg skrevet en diktstrofe som har fulgt meg mitt voksne liv, som alltid har vært en bærende optimisme: ”Oh, Wind, if Winter comes can Spring be far behind? …” (Percy Bysshe Shelley) en setning kan være så billedlig bærende og førende. Jeg risset … ”Since We All Came from the Same Place” og syntes å ha ordet på bildet, men trengte å finne bildet … Jeg risset videre og markerte åstedet.
Bildene spinner om en slags urform, en organisk oval som går igjen også i mange andre bilder?
Den ligger der som en slags myk livsrytme. Ustvedt, s. 69.
Det første maleriet i serien er svart med teksten: Since We All Came from the Same Place, skrevet øverst på lerretet. I flere malerier som inngår i serien, hvorav dette er nummer syv, har kunstneren arbeidet med ovalen som et bærende element. Maleriene har samme format 170x170.
Ustvedt utdyper i sitt essay under overskriften Senere bilder:
Om Lack of Memory markerer et brudd og en nyorientering i forhold til Jenssens tidligere malerier, danner serien også utgangspunkt for hans senere bilder. I større serier som Since We All Came from the Same Place (1994), Once(1995), Love Letter Headings for Brontë-Sisters(1995-97) og Biographie (1997) rendyrkes enkelte trekk og emner, og vinner større klarhet og fordypelse. Felles er at de spiller videre på det abstrakte flatemaleris prinsipper og at uttrykket veksler mellom det umiddelbare og forståelige og det frittstående, ubegripelige. Det prosaiske og banale veksler med det eksistensielle og autentiske.
Et godt eksempel er Since We All Came from the Same Place, en større serie basert på et konsentrisk linjespill som danner en flytende, organisk åpning mot en svart, skimrende bunn. Her er det oppbygningen motsatt Lack of Memorys sjiktvise lag-på-lag, idet bildene så å si er hentet frem fra underlaget ved riper og linjer i overflaten. Det oppstår et suggestivt spill mellom opplevelsen av et uendelig rom og en prosaisk, avgrenset flate. Det repeterende mønsteret skaper en organisk puls som både slår utover og innover i bildet, en pulserende bevegelighet som også forsterkes ved den serielle gjentagelse i nært beslektete bilder. Det hele gir en flytende opplevelse av vekttap og grenseløshet, en bevegelse som foregår i alle retninger. Få steder har Jenssens tematiske kretsing om opphav og tilblivelse fått et så klart formulert uttrykk som i disse bildene. Ovalens beslektethet med livets store urformer, enten det er livmorens, eggets eller kroppsåpningenes konturer, gir bildene et rituelt og mytisk preg. Med utgangsbildets titteltekst skrevet inn med barnlige blokkbokstaver fremstår bildene som en form for primitiviserende ”Rites de Passage”, visuelle emblem som tematiserer det eksistensielle mellomrommet i overgangen fra én tilstand til en annen: en tilstand som ikke lenger, og enda ikke, fremstår som avklart og definert. Virkningen er ikonisk enkel og visuelt slående, den er på samme tid banal og vanskelig å gripe. S. 73.
