LITTERATUR: Gunvald Opstad: Amaldus Nielsen, Oslo 1992, mindre versjon fra 1912, avbildet s. 28.
Jostein Andreassen: «Landskab Ny-Hellesund, Renneholmen 1912» og «Fra Hellesundskanten Ny-Hellesund, Renneholmen 1914», Amaldus Nielsen og Søgne, utstillingskatalog Søgne Gamle Prestegård 1993, disse mindre versjonene henholdsvis avbildet og omtalt s. 28 og 29.
Tone Klev Furnes: Amaldus Nielsen. Kystens maler, Oslo 2000, mindre versjon fra 1914 avbildet s. 135.
Wikipedia: Ny-Hellesund.
Amaldus Nielsen malte en rekke versjoner av motivet fra Renneholmen i Ny-Hellesund. Furnes, s. 135.
Amaldus Nielsen har i dette maleriet fått frem en fin aftenstemning hvor de siste solstråler faller på husene og klippene bak, og bærer bud om at det har vært en varm høysommerdag med sol og klar himmel. Vinden har løyet og de rødlige granittknausene bak husene synes å bre den siste rest av varme over motivet.
På denne tiden var det to bebodde hus på Renneholmen. Andreassen forteller historien om husklyngen i dette motivet av Amaldus Nielsen. Bak på venstre side på versjonen fra 1912 er det påskrevet med blyant:
Brødrene Lodserne Søren og Karl Syvertsens Hjem. De kom med Hustruer, Børn og Filler til den aldeles bare Holme og blev set skjævt til som noget Pak, der var kommet til Ny-Hellesund. Til den bare Holme hentede de Jord i Baade og fyldte Hulninger i Fjeldet. Saa dyrkedes Kjøkkenurter til Husbehov og til Torvet i Kristiansand.
Bak på høyre side er det videre notert med blyant:
«I Aar vilkje æ saa Gullerødder i mi Seng», sa Søren til sin Kone, de hadde hver sin Havebede. «I Aar vil æ saa Charlottløg» - og Søren høstede 60 Løg den Gang. Og Frøken Falk fortalte, «nu er de ansett som Søgnes Bedste Folk». S. 28.
På Amaldus Nielsens tid var det barnebarnet til Søren Syvertsen som bebodde stedet:
Makrellskøyta t.v. i bildet tilhørte huseieren Hans Oluf Hansen. Den het «Songvår», var 33 fot og bygd i Høllen. Hansen fikk den av sin bestefar Søren Syvertsen mot å komme hjem fra Amerika. Sjøbua t.h. er siden revet. Andreassen, s. 29.
Ny-Hellesund, som i dag er en fredet uthavn, var tidligere et sentralt sted for skipstrafikken langs kysten og hadde offentlig losstasjon, fra 1721, tollstasjon, fra 1796, gjestgiveri med kongelig privilegium, fra 1690 og et yrende liv. Opptil 60-70 skip kunne ligge fortøyd i sundet. I tidsrommet 1850-1900 var det omkring 100 fastboende med bl.a. skole, butikk, postkontor og tollbod. I dag er det 15 fastboende. Siste butikk ble nedlagt i 1960, skolen og tollstasjonen i 1963, losstasjonen i 1965 og postkontoret i 1979, mens skipsverftet holdt ut helt til 2008. En nyvinning i 1983 var vann fra fastlandet. Men om sommeren fylles alle hytter og hus. Øygruppen, hvor Renneholmen inngår, er i dag et ferieparadis i Søgneskjærgården.
