LITTERATUR: Frode Haverkamp: Hans Gude 1825-1903, mag.grads avh., bind I-III, Oslo 1982, ref. oeuvre kat.nr. 422B, 423, 424, 425, 426, 427, 428, 429, 430, 431, 432 og 433.

Nkl.no.

I løpet av slutten av juli, hele august og ut i september var Hans Gude på studietur ved Chiemsee året 1867. Haverkamp har registrert 12 små bilder med angivelse av dato, som er studier akkurat fra denne tiden, hvor også dette maleriet vi har med, er malt. På studiene fra august har Gude skrevet på bildene akkurat det samme som står på dette, nemlig sine initialer, Chiemsee og dato for når bildet er malt (på ett av dem er ikke initialene med). Det at det er studier viser både størrelsen og titlene, for de er små (der hvor Haverkamp har funnet målene) og de er kalt for eksempel, "Forfallen båt", "Bondekone" og "Luftstudie".

Haverkamps oeuvre kat.nr. 423 som heter "Forfalden båt. Chiemsee" er signert og datert: HFG Chiemsee 11 August 1867, 424 "Bondekone" tilsvarende: HFG Chiemsee 13 August 1867, 425 "Bondekone": HFG Chiemsee 16 August 1867, 426 "Staffasje. Chiemsee": Bare datert: Chiemsee 22 August 1867, 427 "Luftstudie, Chiemsee": HFG Chiemsee 26 August 1867, 428 "Uværsluft over Chiemsee": Chiemsee 26 Aug 67 HFG, 429 "Chiemsee": HFG Chiemsee 27 August 1867, 430 "Sivstudie, Chiemsee": HFG Chiemsee 28 August 1867 og 431 "Måneskinnsstudie, Chiemsee": HFG Chiemsee August 1867.

Denne studien fra 21. august 1867 er ikke oppført hos Haverkamp, men føyer seg inn i rekken av bilder fra akkurat disse dagene, og viser at Gude var ivrig ute i friluft for å nedtegne detaljer i landskap og figurstaffasje. I denne studien har han for eksempel studert speilingen i det stille vannet. Det kan være Herreninsel vi ser i bakgrunnen, hvor den store, gamle klosterbygningen, som Ludwig II bare få år senere skulle overta for å bygge et slott på øya, speiler seg i vannet med de bayerske alper i bakgrunnen. Gude har også studert figurenes forskjellige stillinger der de holder på med sitt arbeide i forgrunnen. Dette kunne han kunne bruke i sine store komposisjoner utført senere i atelieret.

Bildet viser de tendensene som preget Gudes utvikling som kunstner, det at hans kunst gikk fra romantikk til tidlig realisme.

Haverkamp skriver om dette i Norsk kunstnerleksikon at Gude ofte var på studieturer til Schwarzwald og Elsass, Chiemsee og Bodensee mens han var professor ved akademiet i Karlsruhe i årene 1864 til 1880.

Gudes interesse for studiet av lysreflekser i vann startet ca. 1860 og var avgjørende for hans motiver senere.

Gude bega seg aldri ut på menneskeskildring på det psykologiske plan, men han befolket sine landskaper med fortreffelige staffasjefigurer. Ved nærmere iakttagelse kan man finne uriktige anatomiske detaljer og stillingsmotiver, men skikkelsene illuderer utmerket som fiskerfamilier i sin daglige dont ved hav eller innsjø.

Et typisk eksempel er "Chiemsee" (1868, p.e.), som av kunstneren omtales som et betydelig arbeide. Det innbrakte flere æresbevisninger og ble innkjøpt av galleriet ved Det keiserlige og kongelige akademi for bildende kunst i Wien. Som andre kjempelerreter ble også dette i mellomkrigsårene solgt fra offentlig samling. I forgrunnen sees 5-6 personer opptatt med fangsten og med å henge garn til tørk. Småbølgene skvulper rundt båten, høyre hjørne har det obligatoriske sivgress og i bakgrunnen sees Herreninsel og De bayerske alper.

Et tordenvær trekker opp i det fjerne og bare her og der bryter solen igjennom. Fargene er typiske for en rekke bilder fra Karlsruhe-tiden. Det gråbrune i skyene reflekteres i vannflaten og dominerer fargekomposisjonen der fiskernes plagg i rødt og blått er forsiktig avdempet i tonen. Gudes mesterskap i atmosfæriske virkninger vises ved et anstrøk av gulgrønt i tordenskyene og pastos penselføring i det hvite på himmelen.

Dette er hva de fine, detaljerte friluftsstudiene kunne føre til, en flott anlagt, typisk sen-romantisk, komposisjon.