Auksjon tirsdag 28. mai 2019 kl 18:00
Johannessen, Jens(1934-)
Hr. redaktør 1971

Olje på lerret
100x100
Signert og datert nede t.v.: Jens Johannessen 71.

Utstilt:

Kunstnernes Hus, Oslo, "Jens Johannessen", 24.04.-16.05.1971, kat.nr. 36 med tittel: "Hr. redaktør".
Trondheim kunstmuseum.

Vurdering
NOK 200 000–300 000USD 25 000–37 500EUR 22 200–33 300

Auksjonert tirsdag 28. mai 2019 kl 18:00

Tilslag NOK 170 000

LITTERATUR: Hans-Jakob Brun: Jens Johannessen Maleri, Oslo 1993.

Jens Johannessen regnes som en av våre største kunstnere innenfor norsk senmodernisme. Han er påvirket av fransk kunst, men også av norsk folkekunst, noe som gjør ham til en modernistisk romantiker.

Dette maleriet var med på Jens Johannessens store utstilling i Kunstnernes Hus i 1971. På den tiden hadde han utviklet sin malerkunst til et sant mesterskap med sine "skjærebilder".

Det var en teknikk han var alene om, og som gjør bildene til noe enestående og egenartet. I 1971 var Jens Johannessen "superkunstner" og under denne overskriften skriver Brun blant annet:

En separat mønstring i de to store overlyssalene i Kunstnernes Hus har alltid vært en av de synligste markeringene av en kunstners status som en hovedskikkelse i vår kunst. Jens Johannessen samlet et utvalg av bilder fra 1969, 1970, og de første månedene i 1971. 57 bilder, hvorav de fleste var store. Bare 20 bilder var til salgs, men de ble selvfølgelig øyeblikkelig revet bort.

Harald Flor skrev en innsiktsfull og utførlig anmeldelse, hvor han blant annet skriver, som Brun nevner:

"Det lever en ulmende uro under overflaten, flaten splittes opp, figurative elementer dukker fram, brokker av ord, i det hele tatt deler av vår fattbare virkelighet - fragmentarisk, men likevel en mulighet for en utenom-estetisk kommunikasjon mellom tilskuer og bilde". Selv om Flor ser en "latent konflikt mellom den håndverksmessige glede over faglige nyoppdagelser og det innhold som skal formidles via formen", så finner han først og fremst hos Johannessen "en vilje til å BRUKE maleriet".

"Brokker av ord", nevner Flor, og med dette hentyder han nok til et innslag som spiller en stor rolle i Johannessens bilder helt fra slutten av 1960-årene. Vi har møtt det i Dagbladets "Krigsmaskin". Bokstaver og typografiske symboler svever omkring blant ornamenter og ekspressive penselstrøk, fargeslør og figur-fragmenter. De kan aldri leses sammenhengende, disse redskapende for vår logiske virkelighetsbeskrivelse figurerer delvis som løsrevet form, delvis som fragmenter av en tapt mening. ... På sin måte, innenfor en diffus billedmessig metaforikk, må disse maleriene være å forstå som bilder på en utrygg verden hvor ingenting er slik det synes. S. 128-130.

Jens Johannessen brukte "skjæreteknikken" fra 1969:

Ofte ser man at kunstnere som har et spesielt godt håndlag, og som lett kunne fristes til motstandsløs virtuositet, nettopp disse er stadig drevet mot eksperimentering og utprøving av teknikker.

Når man som Jens Johannessen har selve skapelsesakten som det sentrale i sitt kunstsyn, så er det ganske enkelt nødvendig å gjøre denne handlingen til en krevende og stadig like vital prosess. Intellektuelt, følelsesmessig og praktisk må man holde seg våken. Og så gir man seg selv stadig nye utfordringer. I Johannessens tilfelle, fant han en utfordring omring 1969 ved å kaste seg ut i skjæring i og bearbeidng av selve malingstoffet.

Det hender at man snakker om kunstnere som elsker å arbeide nært og direkte med materialet, for eksempel billedhuggere som ikke kan leve uten marmorspon i håret, eller grafikere som bare trives med sverte under neglene. For Jens Johannessen må arbeidet med "skjærebildene" ha vært et lykkelig valg. Prosessen var omstendelig, og materialet stilte stadig nye og uforutsette krav. Oljefargens tørketid, dens fasthet og dens fleksibilitet måtte stadig utforskes og utnyttes på nye måter.

Forbindelsene til andre teknikker og inspirasjoner er mange, men selve utarbeidelsen av denne typen bilder er Johannessens helt personlige innsats. Ingen har noensinne fått ta del i de mange hemmelighetene bak Johannessens særpregede 70-talls bilder.

Skjæreteknikken ble først konsekvent utnyttet i bilder i 1969, og i løpet av et års tid fikk den en sentral plass i Johannessens arbeide. Han utviklet den videre, og han kombinerte den med andre teknikker. Han kunne etter hvert skjære seg ned gjennom opptil fire ulike lag i ett enkelt bilde, han fylte inn nye lag, han pusset og skrapte, risset og slipte i overflaten, han malte over og fordrev, laserte og preget. Hele partier ble overbrodert av bladranke-ornamenter fra malerruller eller dekor-stensiler. Noen av disse prosessene var omstendelige og krevet planlegging og tålmodighet, andre var spontane og uberegnelige.

Dette var mer enn en rent teknisk utvikling hos Johannessen. I tiden fremsto det som en demonstrativ handling. Mens andre arbeidet med høyteknologiske effekter, med silketrykk og airbrush, brakte han her inn effekter og assosiasjoner som pekte mot et rikt kulturhistorisk materiale. Selv har han pekt på at han følte seg sterkt ansporet av en reise til de gamle fokekunst-miljøene i Hemsedal i 1969. S. 118.