LITTERATUR: Vidar Poulsson: Frits Thaulow. En internasjonal maler, Oslo 2006, se fotografi s. 178.

Vidar Poulsson, herværende artikkel av 28.10.2019.

Malt i Beaulieu sur Corrèze, Frankrike i 1903.

Som vanlig på denne tid er ikke maleriet datert med årstall, men de kjølige og mettete farger peker hen til høstmotivene i tiden 1901-03, og første utstillingsfremkomst i februar 1904 antyder spesielt oppholdet i Beaulieu, som varte fra april til november 1903 (med en utflukt til Spania i mai).

Et bilde av denne type og format ville normalt blitt vurdert for Salonen i Paris (Société Nationale des Beaux-Arts), men da han kom tilbake til Paris etter oppholdet i Beaulieu, ble han bedt om å sende et bilde til Société des Amis des Arts i Bordeaux for deres utstilling, som skulle åpne den 4. februar 1904. Bordeaux var en driftig provinsby med en aktiv kunstforening, og den trykte katalogen (et eksemplar konsultert i Bibliothèque Nationale, Paris), lister opp 661 verker, der Thaulows maleri har nr. 625 med tittel Le rétameur og kostet 7000 Francs (en stor sum i de dager).Tittelen gir også en nøkkel til forståelse av motivet.

Dette kan oversettes til norsk som «kjeleflikkeren», et nå forsvunnet yrke, som betyr en omreisende reparatør av kobberkjeler og andre metallartikler. I Norsk Riksmålsordbok, Oslo 1937, defineres ordet som «håndverker (i eldre tid gjerne omreisende og særlig tater) som bøter kjeler».

Kjeleflikkeren sitter på en stol foran en åpen ild for smelting av metallet og flere kjeler ligger foran ham i gresset, der høstens gule løv er spredd utover. Han har spent sin hest fra den grønne kalesjevognen, og bondekona bringer en bøtte vann til hesten, mens hennes to barn later til å fôre den med høy.

Thaulows innstilling til naturen var at den skulle etterlignes, men ikke slavisk. Den måtte tiltale hans gemytt, som foretrakk høstens melankoli fremfor vårens dynamikk. Som han sier i et brev fra 1903, våren er ikke «mon affaire». Han fant å kunne uttrykke dette best gjennom fargene, som «kolorist», ikke gjennom strukturer. Han var mistenksom overfor kunstteorier som la bånd på kunstnerens uttrykksmuligheter.

I dette bildet, som synes å fortelle noe om mennesker, og kanskje også antyder noe om sosiale strukturer i hans egen tid, har han unngått banale og/eller anekdotiske trekk, som kunne forstyrre den estetiske opplevelsen.

Bildet må ha blitt kjøpt av en fransk samler, som i 1917 lånte det ut til Thaulows kunsthandler Georges Petit for sin utstilling i Paris i tiden 5-31 januar. Året 1916 som står i en lapp på baksiden, er en feilskrift, som kommer av at lappene ble laget i desember 1916 uten at man husket at januar viser til året etterpå. 1916 har jeg også sett på en rekke andre slike lapper.

Den trykte katalogen inneholder 81 numre pluss de 20 farveraderinger, tilsammen 101 objekter. Det foreligger fotografier fra utstillingen, som ikke var en salgsutstilling, men basert på innlånte bilder fra private franske eiere.

Utstillingen besto av 74 oljebilder og 7 pasteller, og jeg mener å ha identifisert 59 av dem, mens 22 er problematiske, men dette er en pågående prosess.

Jeg har 4 originalfotografier fra utstillingen, gjengitt i forminsket format i min bok fra 2006, s. 178. Maleriet henger på veggen i fotografi nr. 2 og er nr. 4 fra venstre (bruk lupe).

Det viser seg å være katalogens nr. 39 og omtales slik: «Le Rétameur au Village. Toile: Haut 65. Larg. 81».

På et tidspunkt kom maleriet til Norge, øyensynlig gjennom Hammerlunds Kunsthandel, som var i virksomhet i tiden 1937-2003. Det er en sort-hvitt gjengivelse av det i kunsthandelens publikasjon «50 år 1937-1987» der størrelsen angis til 65 x 81 cm.

Oslo, 28/10-2019.

Vidar Poulsson (Mag.art.)

Takk til Vidar Poulsson for artikkel om bildet.