LITTERATUR: Lorentz Dietrichson: Adolph Tidemand, hans Liv og hans Værker, Christiania 1878, 3 versjoner av "Et sørgebudskap" er oppført; 1 fra 1861 og 2 fra 1868.
Jan Askeland: Adolph Tidemand og hans tid, Oslo 1991, "Et sørgebudskap" fra 1861 i Bergen Billedgalleri KODE, avbildet s. 210.

Aaret 1861's nye hovedarbejde var "Et Sørgebudskab", et gribende Billede, hvori en af de siddende Figurer fra Haugianerne paany er anvendt, og som indlemmedes i Bergens Kunstforenings faste Galleri. Dietrichson, 2, s. 74.

I 2008 hadde vi med en studie til dette motivet fra 1848, og nå er det kommet inn ett fra 1851. Begge komposisjoner minner mye om versjonen i KODE fra 1861.

De tre figurene sitter i interiøret på samme måte, bare detaljer er utarbeidet på noe forskjellig vis. For eksempel synes brevet å ha blitt revet opp og konvolutten slengt på gulvet. Man kan se seglet som er brutt opp.

Kanskje kan Tidemand ha laget studier for dette motivet på sin studiereise sommeren 1848, og så har han hatt mulighet for å ta det opp i flere arbeider siden.

Den sittende mannen midt i bildet i Haugianerne har en lignende positur som den gamle mannen på dette bildet, som må høre sørgebudskapet. Kvinnen sittende til venstre i Haugianerne har også mye til felles med kvinnen til høyre i dette bildet, for selv om deres positur er forskjellig er drakten temmelig lik.

Den første, og straks berømte, versjonen av maleriet Haugianerne ble ferdig tidlig i 1848 i Düsseldorf. Tidemand kom til Norge i juni og foretok sin tredje viktige studiereise i Sør-Norge den sommeren.

I 1848 reiste Tidemand sammen med sin venn og kollega Joachim Frich over Ringerike til Gulsvik og Nes i Hallingdal, over Dagali og ned Numedal til Flesberg, derfra til Bolkesjø, Tinn, Sauland og Fyresdal i Telemark og endelig (alene) til Valle i Setesdal. Askeland, s. 203.

I Setesdal fikk han sett mye av den virkelig gamle, norske bondekulturen med bygninger og bohave som fremdeles sto. Han fikk blant annet igjen sett en årestue.