LITTERATUR: "F15 Kontakt", desember 1969, avbildet på forsiden.

Øistein Parmann: "Knut Rose og det absurde maleri", Kunsten i dag, Oslo 1971, nr. 1, avbildet s. 6 med tittel: "Uten tittel".

Trygve Nergaard: "Knut Rose", Knut Rose, Oslo 1984, avbildet øverst s. 24, omtalt s. 64 med tittel: "Uten tittel".

Først og fremst dreier arbeidet seg om studier av billedlige virkemidler. Hvis noe skulle være motiv i egentlig forstand her, er det bildets egen tilblivelse. Nettopp denne opptattheten av tilblivelsesprosessen tror jeg får sitt svar underveis i formspråket. Det er påfallende hvordan han dveler ved det flyktige og ved tvetydige overganger, der organiske, levende former synes å oppstå og vokse, eller ved motsetningen mellom amorfe dybder og påtagelige, nærværende former. Formene byr seg fram underveis som bilder på selve arbeidsprosessen og dens mål, å skape levende virkelighet i bildet.

Forholdet mellom åpne og lukkede former blir et hovedtema. Samtidig får en del av bildene et mer udefinert forhold til omgivelsene. Formene skjærer seg inn eller viker ut over kantene. De bryter foruroligende med det harmonisk avsluttede univers bildet streber mot å være. Eller de søker en frihet ut over bildets lukkede lovmessighet. I dette billedmessige grepet ligger muligheter til et vidt følelsesmessig register, som Rose utnytter i fullt mon i de senere figurative bildene. De merkelige rørformene, som dukker opp i bildene omkring 1968 (ill. s. 24 øverst), er også et trekk som han senere tar godt vare på ... .

Samtidig med dette studiet av åpne og lukkede former og deres følelsesmessige kvaliteter, arbeider han på en tilsvarende måte med forholdet mellom flaten og rommet, der fargene og stofflighetens muligheter utprøves videre ut fra nye forutsetninger. Han lar malingen renne, vasker den ut og trekker av med svamp og papir, varierer laseringer og overmalinger og lar forskjellige fargeplan gli sjiktvis i og under hverandre, eller lar dem stå som spenningsfelter med avgrensende konturer. Nergaard, s. 64.