Auksjon tirsdag 26. mai 2020 kl 18:00
Ransve, Bjørn(1944-)
Skinnende harlekin 1980

Olje på lerret
201x77
Signert og datert nede t.h.: Ransve 80

Signert og datert på baksiden av lerretet: Bjørn Ransve 1980

Utstilt:

Museet for samtidskunst "Ransve Figur og bilde", 23.09.-21.12.2000 (på lapp på bildet står det 23.09.-31.12.2000), avbildet i katalogen se. 69.

Vurdering
NOK 250 000USD 24 300EUR 22 400

Auksjonert tirsdag 26. mai 2020 kl 18:00

Usolgt

LITTERATUR: Audun Eckhoff: "Bjørn Ransve", utstillingskatalog Museet for samtidskunst "Ransve Figur og bilde", 23.09.-21.12.2000, avbildet i katalogen s. 69.

Bjørn Ransve Paintings 1962-2009, Stuttgart 2009, kat.nr. 189, P1980-006, avbildet s. 225.

Audun Eckhoff skriver blant annet om harlekin-figuren i Ransves oeuvre:

Harlekin-figuren var et grunnleggende motiv i Ransves utvikling som maler. To harlekin-bilder fra 1966 viser den første utforskende fremstillingen av figurmotivet slik det skulle utvikle seg gjennom hele hans kunstnerskap. ...

Når harlekin-motivet dukker opp i maleriet på nytt, er det med sterke symbolske overtoner.

Audun Eckhoff omtaler en harlekin fra 1975, "Grønn harlekin", hvor mange av karakteristikkene også kan synes å gjelde for dette maleriet "Skinnende harlekin", de to maleriene er i boken avbildet på motstående sider, s. 68 og 69.

Bildet av den langstrakte, innesluttede figuren gir et fortettet inntrykk av ensomhet og melankoli. ...

Innenfor det sene 1800-talles symbolistiske bevegelse ble harlekin-skikkelsen dyrket som et ideal. I en tid hvor det moderne liv tok form med sjokkartet kraft, og kulturen kjempet for å etablere nye, adekvate menneskebilder, ble outsiderfiguren en naturlig identifikasjon nettopp ved sin avsondrede ubestemthet - modningsmessig, kjønnsmessig og sosialt. Av de mange billedkunstnere som har avbildet harlekin-skikkelsen peker Ransves versjon med særlig tydelighet mot den tidlige Picasso, som i sine "blå" og "rosa" perioder kretset om bohemens, gjøglerens og outsiderens martrede skjebner. De mettede farver og linjespillet i Munchs 1890-talls symbolisme er heller ikke langt unna. Men i Ransves bilde står ikke livet på spill, androgynen er blottet for drifter og spiller sfinxens rolle i sin tilbakeholdne stumhet. Eckhoff, s. 68-70.

Om "Grønn harlekin" er androgyn og innesluttet, synes "Skinnende harlekin" noe mer maskulin og noe mindre innesluttet. Figuren synes å se ut mot betrakteren, eller i hvert fall å ense en omverden, selv om figuren ikke engasjeres nevneverdig av den.