Dialog mellom kropp og rom, farge og form

Maleriet ble malt av Ludvig Karsten på oppdrag av rederen I.B. Stang og har vært en del av Stangs store kunstsamling frem til i dag. Stangs kunstsamling var sterk influert av fransk kunst på begynnelsen av 1900 tallet, med verk av Pierre-Auguste Renoir, Paul Gauguin og Paul Cézanne. Karsten selv var inspirert av disse kunstnere, og er i norsk kunsthistorie en viktig representant for den franske innflytelsen på norske kunstnere i denne perioden.

Spesielt var Karstens behandling av kropp og interiør tydelig inspirert av Cézannes, og i To kvinner i Interiør kan vi se hvordan disse to elementene i motivet sklir inn i hverandre og utgjør en større helhet. Kunsthistoriker Gunnar Danbolt beskriver Karstens motiv av kvinnekroppen i interiør som en balansekunst mellom farge og form som stadig er i dialog;

Ein figur skal ikkje bare stå fram frå bakgrunnen, men også gli inn i den. Da begynner bildet å puste. Karsten let derfor alle dei fargane vi finn omkring kvinnefiguren, gå igjen som reflekser på kroppen hennar. Eit anna grep medverkar også i same retning, nemlig dei Cézanneske passasjane. Passasjer er opningar i konturen som fører til at fargane i kroppen og omgivelsane glir over i kvarandre og gjer det vanskeleg å sjå kvar den eine sluttar og den andre begynner. Dei grove og antydande strøka fremjar også eit slikt inntrykk. (Danbolt, Norsk kunsthistorie, 2004)

I To kvinner i interiør behandler Karsten de to kvinneskikkelsene som formfaste og tydelig artikulerte skikkelser i bildets fremre sjikt, hvor de nesten presses ut av billedflaten og blir motivets hovedfokus. Rommets møbler i bakgrunnen spiller likevel en viktig rolle, og Karsten skaper en motivmessig variasjon i spenningen mellom interiøret i bakgrunnen og kvinnene i forgrunnen, gjennom tydelige artikulerte penselstrøk som utgjør rommets tomrom. Motivet balanseres gjennom en rytmisk og gjentagende bruk av farger på interiøret og kvinnene.

Karstens detaljerte fremstilling av kvinnene, avslører at motivet har vært tenkt som et dobbeltportrett. Portretter og interiørmotiver utgjorde en stor del av Karstens kunstneriske produksjon, og på Kunstnerforbundet i 1917 viste Karsten hele 28 malerier hvor motivkretsen var portretter og interiør. To kvinner i interiør er derfor et godt eksempel på Karstens fascinasjon for denne type motiver, og særlig fordi han her kombinerer dobbeltportrett med interiør i en balansert komposisjon av det formfaste og oppløste.

Luisa Aubert, MA Kunsthistorie.