LITTERATUR: Nkl.no.

Lars Hertervig vokste opp som en av ni søsken på et småbruk på Borgøya i Tysvær. Som det står i Norsk kunstnerleksikon, beholdt han et intimt forhold til naturen i Tysvær gjennom hele sin kunstneriske karriere.

Flere mesèner i Stavanger bestemte seg for å hjelpe den talentfulle, men fattige malersvennen med utdannelse. Hertervig ble først sendt til Christiania. Så fikk han anbefalingsbrev til Hans Gude i Düsseldorf og ble hans privatelev der fra våren 1852 frem til sommeren 1853. Hertervig gjorde store fremskritt etter det første året hos Gude. Det er bevart to akvareller og tre oljemalerier, datert i 1853, som viser hans utvikling. Han arbeidet særlig med lysvirkninger i landskapene. Etter August Cappelens død regnet Gude Hertervig for sin mest lovende elev.

Etter en psykisk kollaps, reiste Hertervig hjem til Norge i 1854. Han var en tid innlagt ved Gaustad sykehus og kom under fattigkassa og var avhengig av hjelp fra familiemedlemmer. Han tegnet og malte, men ofte på papir, for han hadde ikke råd til malersaker.

Som årsak til sin melankoli sa han at "den var fremkommet ved stirrende Iagtagelse af Landskaberne i Solskin".

I 1865 var han tiilbake i Stavanger. Kunstnerisk sett var han inne i en rik periode. Han fikk arbeid i Aanensens malerverksted. Et nytt syn på landskapet kommer klart til uttrykk i hans bilder. Dramatikken, uroen og kampen mellom lys og mørke er borte. Det er ro og harmoni han søker i sine såkalte blonde fjordlandskaper. Fram til 1866 arbeidet han svært bevisst med fargene brunt og blått. Deretter ble blått den dominerende fargen i hans bilder.

Denne akvarellen er antagelig fra denne perioden i Hertervigs kunstneriske produksjon.

Det som i Nkl sies om maleriet «Fra Borgøya», kan også gjelde for en akvarell som denne. Hertervig får frem en egen naturmystikk.

Spesielt er oljemaleriet «Fra Borgøya» fra 1867 (Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design) en hyllest til lyset der det skaper en mystisk enhet mellom himmel og hav, mellom skyer og fjell.

Hertervig var høyt respektert som malersvenn, men mistet etter hvert denne jobben. Hans skapende virksomhet kom ofte i annen rekke, og økonomien var elendig. Det er bare bevart noen få oljemalerier fra denne tiden, og alle er i lite format. Akvareller og gouacher utgjorde hovedtyngden i produksjonen, ofte malt på sekundært underlag; tobakkspapir, innpakningspapir og til og med avispapir. Han laget ofte en slags pappmaché-grunn som han malte på for å få et bedre papir. I det hele tatt ligger det mye omtanke i materialene, og han utnyttet stoffligheten i underlaget. Bildene får av og til en utilsiktet collage-effekt. Sine lyse, blå landskaper utviklet han i en serie akvareller malt på tobakkspapir.

Sollyset over landskapet synes å være et hovedelement i Lars Hertervigs kunst.

-Nini Eitzen