LITTERATUR: Paul Grøtvedt: Victor Sparre, Jubileumsutstillingskatalog Stenersenmuseet, Oslo 1999.

På uttrykksplanet er Sparre … hele tiden vendt mot medmennesket. Hans behov for meddelelse stikker dypt, noe som også gir opphav til bestemte motivtyper. Særlig gjelder det skildringen av skuespillere, musikere, klovner og andre aktører som opptrer på en scene. Det er enkeltindivider med en meningsfull formidling som kall. Og Sparre fremstiller dem i all sin ensomhet, som sorgtunge gjøglere med skjønnhet på repertoiret (sic!).
Tematikken demonstrerer kunstnerens selvrefleksjon, hans vedvarende kretsing om det å skape og det å være skapende i forhold til et publikum. S. 6.