LITTERATUR: Per Hovdenakk: «Groth, Jan», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1982, bind 1, s. 791-792.

I hans tegninger, som alle er utført med fettstift og i formatet 62,5x88 cm, så også i denne tegningen fra 1988, beskriver streken et forløp i tid og rom. De har klart arkitektoniske formelementer, en horisontal hovedform som aksentueres av vertikale elementer, eller en buet form. Streken har karakter av skrift og formidler en spontan og direkte opplevelse. Groths tegninger kan samles i tematiske sykler. De tidligste arbeidene var meget komplekse, mens de senere er enklere og ofte knytter seg til bestemte formale problemstillinger.