LITTERATUR: Tor Refsum: Gudbrandsdalen og malerne, Oslo 1948, avbildet s. 81.
Informasjon fra lokalhistoriker og pensjonert lærer Jorunn Kvale, samt video der hun forteller om virkelighetens Flåklypa fra VG 07.11.2013: http://www.vgtv.no/#!/video/73785/slik-er-det-i-virkelighetens-flaaklypa. Flåklypa som ligger rett ved der husene til Vågåsar gård lå.
Wikipedia: Flåklypa.

Lillehammer, Gudbrandsdalen, Ottadalen og Bøverdalen har blant flere generasjoner av malere virket tiltrekkende. "Lillehammer-malerne" er et kjent begrep i norsk kunsthistorie. Gjennom flere generasjoner har malere funnet "motivskatter" her og i dalene omkring. Fra Frederik Collett til Jakob Weidemann har kjente norske malere besøkt stedene eller bosatt seg her. Både under sen-romantikken, realismen, ny-romantikken, symbolismen og modernismens forskjellige retninger som fant veien til våre trakter innen kunsten, kunne malerne ikke bare finne egenartede motiver, også lyset i dette innlandet av Norge var tiltalende og dermed ettertraktet. Sen-romantikeren og tidlig realisten Frederik Collett fant det klare vinterlyset tiltalende, kunstnerne som var sammen i 1894 under den i norsk kunsthistorie kjente "Vågå-sommeren" under ny-romantikken og symbolismen, fant det bløte lyset under de lange sommerkveldene attraktivt. Gullalder-maleren Gerhard Munthe fant sitt sommerparadis i Bøverdalen, og slik kan man fortsette. Ny-impresjonisten Thorvald Erichsen kom hvert år i årevis, bodde på Breiseth Hotel og malte utsikten i forskjellig lys. Han fikk seg til slutt et hus i Lillehammer. Maleren Alf Lundeby bosatte seg også i byen. I Lillehammer holdt også kjøpmann Einar Lunde (1875-1951), som var svært kultur- og kunstinteressert til. Han hadde kontakt med malerne i sin tid og kjøpte mange kunstverk av de forskjellige. Han skjenket sin malerisamling til Lillehammer by, og det er den som er grunnlaget for det som i dag heter Lillehammer Kunstmuseum. Lunde hadde flere av kunstnerne som gjester også på gården Øvrebø på "solsida" i Bøverdalen ved Lom, som han kjøpte i 1919. Han ville gjerne være nær antroposofen Olav Aukrust som hadde gård der oppe. Lunde gjorde gården Øvrebø til et sentrum for malere. Antagelig har også Karl Høgberg vært her i 1932, da han sammen med Henrik Sørensen besøkte Gudbrandsdalen, og fant sitt motiv til dette maleriet fra Bøverdalen. Dette var en generasjon av malere som gjerne blir kalt "hjemstavns-malerne". Det var kunstnere som ville finne det rotnorske og denne egenart kunne de finne i innlandet. Karl Høgberg har stått ved elven Bøvra da han malte sitt motiv fra Vågåsar. Han har gått over den gamle broen til "baksida", hvor den veiløse gården lå, og funnet motivet for dette maleriet, rett ved det som heter Flåklypa.

Olav Aukrust var Kjell Aukrusts onkel. Kjells familie hadde sommerhus på Aukrusts gård i Bøverdalen, og Kjell kunne som liten gutt se rett ut på "Flåklypa" fra stuevinduet.

Flåklypa er et sted i Bøverdalen i Lom kommune i Oppland. Navnet Flåklypa ble brukt av Kjell Aukrust i hans Flåklypa Tidende og animasjonsfilmen Flåklypa Grand Prix.
Navnet Flåklypa kommer av at Bøverdalen sør for gården Flå smalner inn til et elvegjel med store steiner der bøndene i eldre tid risikerte å bli sittende fast når de trakk høylasset sitt på isen – de ble sittende fast i «klypa». Kjell Aukrust var fra Alvdal i Hedmark, men hadde røtter i Lom, og eide også en kvadratmeter av riksveien i Flåklypa. Der er det «forbudt å råkjøre med radialdekk». Veien gjennom dalen, fylkesvei 55, er i dag nasjonal turistvei.
I filmen Flåklypa Grand Prix er beskrivelsen av stedet: Sju og tredve mil nordover, litt øst og oppover, ligger Flåklypa, ei lita fjellbygd under himmelhvelvingen. Wikipedia.

Jorunn Kvale har gitt en mer utfyllende forklaring på ordet Flåklypa. "Flå" betyr en flate. "Klypa" er det stedet i elven hvor man kunne bli sittende fast med et høylass mellom kampesteiner, men hvorfor kjøre høylass her? Det var fordi bøndene hadde samlet og tørket høy om sommeren oppe på setrene i fjellet. Høyet ble fraktet ned på vinterføre, som var det enkleste, og da blant annet på den islagte elven.

I dag er ingenting av det gamle igjen, husene på Vaagaasar er borte, der de lå er det nå jorder.

Takk til Jorunn Kvale for opplysninger om bildet.