LITTERATUR: Norsk Institutt for bioøkonomi, Norsk genressurssenter, Norske truede storferaser, genressurser.no.
Wikipedia.

Under overskriften Dølafe i pamfletten Norske truede storferaser står det blant annet dette:

På slutten av 1800-tallet var dølafeet fargerikt. Det kunne være grå-, svart- og rødsidet, brandet eller ensfarget - og det var både kollete og hornete dyr. Selv om det aldri ble full enighet om en felles rasestandard for dølafe, hevdet mange at hun skulle være svart med brun ål. (Stripe på ryggen).

Rektor Hirsch på Jønsberg landbruksskole brukte denne malen når han utviklet en stamme på slutten av 1800-tallet, med mål om at disse dyra skulle utmerke seg fra andre raser. Jønsbergstammen ble vel ansett og fikk betydning i utviklingen av dølafeet, og Hirsch er av mange regnet som dølafeets far.

En Jønsbergku hadde omkring 1880 en levendevekt på 350 kg. I dag har den samme rasen en levendevekt på 500 kg!

Johan Leuthäuser Hirsch (1843-1923) var norsk landbruksskolebestyrer. (Johan Hirsch' vei i Oslo er oppkalt etter ham). Han vokste opp i Vik i Sogn og Fjordane. Han studerte landmålelære i Fjordane fra 1861, gikk på landbruksskole i Buskerud 1861–1863, og studerte ved Ås Høiere Landsbruksskole 1863–1865.

Han kom til Jønsberg landbruksskole i Hedmark 1871 og bygget den opp til en mønsterskole, med en undervisningsplan som ble mønster for senere drift av landbruksskoler. Han bodde på gården vestre Lindstad i Stange i Hedmark fra 1883 til 1895 samtidig som han var bestyrer på Jønsberg landbruksskole.

Han ble i 1895 direktør for Landbrukshøgskolen på Ås, men gikk av i 1904 etter konflikter med landbruksministeren. Senere var han bestyrer på Storhove landbruksskole ved Lillehammer. Ga i 1911 ut "Bondens Raadgiver" i fem bind. Wikipedia.