LITTERATUR: Aschehougs og Gyldendals store norske leksikon, Oslo 1987.
Opplysninger fra Vidar Poulsson.

Dette maleriet ble solgt av Frits Thaulows kunsthandler Georges Petit & Cie på en auksjon 27. mai 1920. Det var et fotografi i auksjonskatalogen av maleriet som gjør at man kan fastslå dette med sikkerhet. Maleriet ble dengang kalt Maisons sur un canal à Venise. Et fragment fra katalogen med tittelen er pålimt på blindrammen på baksiden. Antagelig er bildet malt i 1897, men det kan også være i 1899. Motivet er fra Canale Grande, og bygningene befinner seg på høyre bredd når man nærmer seg Markusplassområdet, like før man når kirken S. Maria della Salute. De to bygningene er fra venstre Palazzo Barbaro, hvis nedre del er fra 1400-tallet, og Palazzo Dario, med fasade fra 1487. Palazzo Barbaro var residens for den feterte skuespillerinnen Eleonora Duse (1859-1924). En analytisk holdning forbundet med en intens innlevelsesevne gjorde henne til en stor karakterskuespillerinne. Senere kom hun til å spille i flere stykker av Henrik Ibsen, og hun gjestespilte i Kristiania i 1906. Hennes stormfylte forhold til tidens mest berømte italienske dikter, Gabriele d'Annunzio (1863-1938), opptok folk i sterk grad i 1890-årene, og forholdet var så offentlig at det i senere leksikon ble tatt med i begges biografi. I 1890-årene skrev han en serie skuespill beregnet på henne, mens han med romanen "Il fuoco" (Ilden) fra 1899, skildret forholdet og dets avslutning. Det er kanskje tillatt å spekulere på om Thaulows valg av motiv kan ha sammenheng med dette, ved siden av at han løste den rent maleriske oppgave, å gi en skildring av det flytende vann og hvordan de pittoreske bygningene speiler seg. I de fleste andre Venezia-bilder stiller han seg ganske likegyldig til individuelle bygninger, men foretrekker å skildre et mer sammensatt miljø, f.eks. fra en bro eller langs en kanal, og det er derfor ofte meget vanskelig å gjenfinne hans motiver geografisk på stedet.