LITTERATUR: Wikipedia.no.

Gustav Wentzel var en mester i å male en hverdagslig scene som denne på en naturtro og realistisk måte. Han har gitt seg selv en utfordrende oppgave i denne komposisjonen med å plassere menneskene med sine kjelker i en bratt bakke, men han får det til å se liketil og naturlig ut. Menneskene til høyre i forgrunnen av komposisjonen synes å sitte på sine kjelker og vente på tur for å ake den bratte bakken ned eller for å se på. Det har ingen hast i den varme vårsolen. De som skal ake må vente på at to barn med kjelke langt nede i bakken, i mellomgrunnen i bildet, får gått unna. Bak akebakken er det småhusbebyggelse og i bakgrunnen reiser det seg høye åser. Sneen på toppen av den øverste åsen lyser i det skarpe vårlyset. Fjellene lukker komposisjonen og bidrar til å konsentrere vår oppmerksomhet som betraktere, om det som skjer i forgrunnen.

Gustav Wentzel er kjent for sine realistiske fremstillinger av interiører fra håndverker- og småborgermiljø i Kristiania. I «Et snekkerverksted» 1881, malte han en pukkelrygget håndverker og i «Frokost» 1882 og «Morgenstemning» 1885, (alle tre malerier Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design), malte han ærlig og liketil fra småborgeres hverdag. Under realismen var det vanlig å male «sant», man skulle ikke forskjønne noe.

Gustav Wentzel holdt seg til denne fremstillingsmåten hele livet, selv om han ble påvirket av friluftsrealismen til å male med friere penselstrøk, for å gi inntrykk av lys og luft i bildene. Han er spesielt kjent for å fremstille vårlig, kram sne på en overbevisende måte, som i dette maleriet. Han var opptatt av sneens brede fargepalett.

Gustav Wentzel bodde i Asker fra 1892 og malte ofte vintermotiver fra omegnen. I 1902 flyttet han til Gudbrandsdalen på nesten permanent basis, først til Vågå, senere til Lom. Landskaper og bondestueinteriører fra Vågå og Lom ble hovedmotivene i hans kunst. Dette maleriet fra 1911 må være fra Gudbrandsdalen.

-Nini Eitzen