Gerhards Munthes «Idyl» tilbake i Norge for første gang siden 1887

«Idyl» er ett av Gerhard Munthes mest kjente motiver. At det finnes en versjon til, fra året etter, er mindre kjent. Det kan skyldes at maleriet har befunnet seg i USA, hos samme familie, helt fra kunstneren sendte det til en utstilling i Minneapolis i 1887.

Tittel

Munthe malte to versjoner av dette motivet, den første for Høstutstillingen i 1886, som det året startet i Bergen, og der en ung hvitkledd kvinne sitter til høyre ved siden av en brun fuglehund, og den andre for Høstutstillingen i Kristiania året etter, men der den samme unge kvinne er speilvendt og sitter med samme fuglehund til venstre. Ved disse anledninger hadde motivet tittelen «Ved Skovstien».1887-bildet deltok imidlertid i Den Norske Utstillingen  i Minneapolis i 1889 og hadde da skiftet tittel til «En Idyl» noe han bestemte selv da han gjorde et salgsforsøk i Gøteborg i 1888.

Utstillinger

Høstutstillingen i Kristiania 1887, nr. 113. Ved Skovstien. (Tilsalgs for kr. 700).Formodentlig utstilt i Konstføreningen i Gøteborg 1888-89. (Anmeldt i brev 1/10-1888, «En Idyl», pris kr. 800, bedt om retur i brev 22/4-1889. (Mine avskrifter i Universitetsbiblioteket i Gøteborg for mange år siden).Utstilt og solgt i den Norske Utstillingsdelen i Minneapolis i 1889, åpen i tiden fra 17/8-1889.

Maleriets tema

Munthe var primært utdannet i München i tiden 1877-82 og med sommeropphold i Norge. Etter hjemkomsten var han en viktig representant for friluftsmaleriet  og «München-skolen» og var med på den såkalte «Fleskumsommeren fra juni til oktober 1886. Samme år ble han kjent med og forlovet med Sigrun Sandberg (1869-1957) ifølge et brev fra Arne Garborg til Kitty Kielland av 8/4-1886. De giftet seg 21/12-1886 og leiet seg inn i et lite hus i Sandvika «ved sjøkanten». Den unge kvinnen i hvit drakt er derfor ikke en modell, men hans tilkommende hustru, noe som ikke fremgår av kunstkritikkene, men som nok publikum fornemmet allerede i 1886.

Første versjon 1886

De fleste bildene fra Høstutstillingen i Bergen i 1886 ble sendt til Kristiania etterpå, men ikke Munthes  bilde, som var solgt til Kunstforeningen, som hadde forkjøpsrett, skjønt en lokal bergenser forsøkte å kjøpe det og ville betale full pris kontant. Dette fremgår av et «Brev til Dagbladet», signert «I. H.», publisert 12/9-1886 (nr 320), med tittel «Høstudstillingen i Bergen» . Etter en kritisk gjennomgang av diverse  malere, sier han: «Fuldstændig har Gerhard Munthes Ved Skovstien erobret Publikum her …Gerhard Munthes nysnævnte Billede samlede fra første Færd af de få besøgende om sig, og alle vendte atter og atter tilbage til det. …det er et stille, stemningsfuldt Sommerbillede, fint i Farverne, sant og slående vakkert.»

Andre versjon 1887

Det er rimelig å anta at han gjerne ville videreføre sin suksess fra Bergen året etter i Kristiania, men han speilvendte kvinnefiguren for å unngå en direkte sammenligning med sin første versjon. Kritikeren i i Aftenposten («S.S.») sier i en av sine artikler om Høstutstillingen 18/10-1887 (nr. 564) at hans Billede «Ved Skovstien», «hvori han har behandlet samme Emne som i det meget omtalte Maleri paa Bergensudstillingen ifjor, gjør et tiltalende Indtryk, ennskjønt vi må bekjende, at det staar for os som en Meningsløshet at Staffagen, bestående af en hvidklædt Dame med en Hund, er saa udført, paa samme tid som Landskabet og specielt Løvverket er meget bredt og flygtigt behandlet».

Minneapolis-utstillingene 1886-91

Minneapolis og St. Paul var to «tvillingbyer» i Minnesota, men de var også konkurrenter. Etter at St. Paul var blitt tildelt permanent hjem for «Minnesota State Fair» i 1885, besluttet Minneapolis at de ville etablere årlige utstillinger for industri og kunst, og de maktet å finansiere og reise en storartet utstillingsbygning på ett år, som kunne åpne sin første utstilling i august 1886. De to første utstillinger i 86 og 87 gjorde lykke og var lønnsomme, men deretter oppsto det vanskeligheter, som gjorde at den sjette utstilling i 1891 i realiteten ble den siste. Det var norske bidrag til utstillingene i 1887og 1889, men i 87 trakk det opp til en krise, da en del kunstnere fikk betenkeligheter mot å sende bilder.

Krisen i 1887

Utstillingene i Minneapolis hadde bred støtte blant utvandrete skandinaver lokalt, men også fra offisielt hold i Norden. I norske aviser som gjerne siterte amerikanske kilder, kunne man følge med i hvordan tingene utviklet seg. I 1887 kom en representant for utstillingene til Skandinavia for å rydde opp i vanskelighetene. Det var en Mr. Ellison, som kontaktet Nasjonalgalleriet og Frits Thaulow, som da var formann i «Bildende KunstneresFagforening», stiftet i 1887.I Dagbladet den 20/7-1887 (nr. 247) kunne man lese et innlegg fra Frits Thaulow der han siterer et telegram han har sendt til Direksjonen for utstillingen om at de garanterer at Ellisons uttalelser om assuranse og frakt begge veier er riktige. Samme dag hadde han mottatt positivt svar fra «Generalbestyrer» Palmer. Nasjonalgalleriet hadde samtidig stilt sin kjeller til disposjon for innlevering av verkene innen første august.

Siste norske bidrag i 1889

Både Thaulow og Munthe ville gjerne støtte initiativet i Minneapolis. Munthe sendte sitt bilde «Idyl» fra 1887. Ifølge avisen «Nordvesten», Minneapolis, fra 29/8-1889, sitert i Aftenposten, 17/9-1889 (nr. 533), åpnet utstillingen i et leiet lokale i 23 Central Avenue. Omtrent 100 norske og danske malerier var utstilt. Og «Meget tiltalende er ogsaa Fritz Thaulows «Fra Valders» og Gerh. Munthes «Idyl».

Munthes regnskapsbok

I Munthes regnskapsbok ført av Fru Munthe, «Hvad Gerhard har solgt», ført fra 1889-1918 (med lakuner), Nasjonalbiblioteket, Munthe-samlingen, Ms.f. 1071, står det under året 1890 under 15. januar:«Maleri solgt Amerika (Kr.) 600.-«.Det må være dette maleri som nå er kommet for dagen som følge av arv.

Versjon nr. 1 fra 1886 solgt i London i 2010.

På en auksjon hos Sothebys i London i november 2010, nr. 121, 80 x 100 cm, ble første versjon solgt for Pund 361.000 tilsvarende ca 3.5 millioner kroner, en prisrekord for et maleri av Munthe. Estimatet var Pund 300-500.000. Det hadde vært nedarvet i familien til den første eier i Bergen.

Litteratur

«MNopedia» på internett: Minneapolis,  Industrial Exposition Building. (Historikk, Bibliografi, Primærkilder.)Vidar Poulsson: Gerhard Munthe i Norsk Kunstnerleksikon bind 2, Oslo 1983.Vidar Poulsson: Gerhard Munthe i utstillingskatalogen «Svermeri og virkelighet. München i norsk maleri.» Nasjonalgalleriet 15/9-30/12-2002.

-Vidar Poulsson (Mag.art.), Oslo 6/2-2024.