Theodor Kittelsens eventyrlige fortellinger
Kittelsen hadde en egen evne til å betrakte naturen, gjennom sin egen fantasi. Vi kan derfor kalle ham en bilde-dikter.
Tegning og sjangermaleri
Tegningen står svært sentral i Kittelsens kunstnerskap, og han fikk sin første undervisning i 1874 ved Wilhelm von Hanno sin tegneskole i Kristiania. Deretter fulgte det fra 1876 tre år studietid ved akademiet i München. Kittelsen studerte side om side med andre talenter som i dag regnes som viktige i norsk kunsthistorie; Eilif Petersson, Gerhard Munthe, Harriet Backer, Kitty Kielland, Christian Skredsvig og Erik Werenskiold. I begynnelsen av denne studietiden var Kittelsen bestemt på å bli maler. Tiden i München introduserte også Kittelsen for motiver av Arnold Bøcklin, som kan ha inspirert Kittelsen til å utforske mytiske motiver med groteske undertoner, slik som vi ser i hans Glede av barna (1878).
Oljemaleriet høstet på denne tiden mest annerkjennelse i kunstverdenen, og spesielt var dette gjeldende ved akademiet i München. Særlig ble sjangermaleriet regnet som viktig. At Kittelsen en periode hadde som ambisjon å bli maler i tråd med München-skolen, er kun å se i hans maleri Streik (1873), som i norsk kunsthistorie omtales som det første maleriet med sosialpolitiske tendenser. På Verdensutstillingen i Paris i 1889 stilte Kittelsen ut Ekko (1888), som han selv regnet som sitt beste maleri. Bildet gir oss et frempek mot hans formspråk som kunstner. Motivet viser et landskap fra Lofoten, men Kittelsen har gitt det en fornemmelse av magi og trolldom, og med et barnlig blikk på verden. Motivet har også en mer dekorativ utførelse som vi kjenner fra hans senere produksjon.
Det som er Kittelsens styrke, er hans skildring av forholdet mellom mennesker og natur, sett gjennom en emosjonell realitet. Med dagens blikk kan vi neste våge å kalle det en øko-relasjon, der mennesket er avhengig av naturen, og hvor de skjulte kreftene i naturen bare kommer til syne gjennom vår fantasi og fortellertradisjon. Den ene opphører uten det andre.
Eventyrillustrasjoner
Under studietiden i München fra 1876 til 1879 ble Kittelsen venn med Erik Werenskiold. Vennskapet bidro til at Kittelsen fikk i oppdrag å illustrere de nedtegnede norske folkeeventyrene som Asbjørnsen hadde samlet inn. Werenskiold beskrev Kittelsen for Asbjørnsen som «kvikk i oppfatningen og har en vill og eiendommelig oppfinnsom fantasi.» Anbefalingen så ut til å fungere, og siden da har flere generasjoner hatt gleden av Kittelsens særegne illustrasjoner.
I 1881 inviterte Asbjørnsen dem begge til å levere tegninger til sin «Eventyrbog for børn». Sammenligner man deres illustrasjoner, kan man si at Werenskiolds stil står i kontrast til Kittelsens utforskning av fantasiens muligheter til overdrivelse. Werenskiolds tegninger var i stor grad forankret i norsk bondekultur og tradisjoner. Kittelssens tilnærming til oppgaven skilte seg ut med mer surrealistiske og groteske anslag, iblandet naturromantikk og nostalgi. Kittelsens aller første eventyrillustrasjon er det lille oljemaleriet Vasstrollet (1881) som ble malt i det mye omtalte kunstneratelieret i Pultosten i Christiania. Motivet ble starten på et 29 år langt arbeid med eventyrillustrasjoner.
Mest kjent er muligens Kittelsen for motivene til det norske folkeeventyret «Soria Moria», som ble nedtegnet av Asbjørnsen og trykt i «Norske Folkeeventyr» i 1843. Eventyret ble utgangspunktet for en motivkrets av 12 ulike tegninger av Kittelsen i 1900. Kittelsen var en svært litterær kunstner som også produserte tekster til sine bilder, og i 1911 utga Kittelsen en barnebok med samme tittel, hvor teksten er basert på Asbjørnsens opprinnelige tekst. Mindre kjent er det kanskje at Kittelsen også har illustrert Djurklous svenske folkeeventyr fra 1887.
Kittelsens stedsspesifikke motiver
Kittelsen ble født i Kragerø i 1857 i huset som i dag er Kittelsen museet. Flere av hans hjemplasser, slik som Kragerø og Skåtøy var til stor billedlig og litterær inspirasjon. Mest kjent av hans bøker er den selvbiografiske boken «Folk og Trold» (1911) som hentet sine historier disse to plassene.
Som Kittelsens hovedverk anser vi dag Lofoten serien, Svartedauden, Per Gynt serien, Wessel tegningene fra Hvitsten, Naturskildringer fra Sigdal og skisser fra Jomfruland, Kragerø og Skåtøy. Bildeserien Tirilil Tove (1900), som var et bestillingsverk fra kunstsamleren Olaf Schou, består av naturlyriske skildringer av landskapet omring innsjøen Soneren i Sigdal, hvor Kittelsen også hadde tilhørighet.
Etter å ha besøkt Christian Skredsvig i Eggedal, flytter Kittelsen med familien hit i 1896.
Området bød på natur som ga Kittelsen inspirasjon, med granskog, myr og tjern. Det er i Eggedal at Kittelsens maler Farvel da mor (1898) og gjør ferdig serien Svartedauden, med det berømte motivet Pesta. Kampen for tilværelsen var tøff for den barnerike familien, som flere ganger måtte flytte på seg.
«Når man tenker på hvor enormt folkekjære hans tegninger og akvareller og malerier har blitt, hvor ofte de har blitt reprodusert og brukt, er det selvsagt bittert å tenke på at han selv høstet så lite av dette, at han måtte slite for den knappe føde til seg selv og sin barnerike familie.»
Senere finner den barnerike familien et eget hjem i Lauvlia i Sigdal. På Lauvlia skaffer Kittelsen seg sitt eget atelier, og får muligheten til å skape et rikt dekorert hjem med sin helt egen estetikk. Mange av Kittelsens mest kjente motiver er malt her, blant andre Nøkken (1904) og Langt, langt borte så han noe lyse og glitre (1900), som i dag regnes som ikonisk for hans serie Soria Moria Slott. Serien består av malerier som i dag er i Nasjonalmuseets samling.
- Luisa Aubert
På Theordorkittelsen.no kan du lese mer kunstnerens liv og virke, samt følge med på nyere forskning.
